Barn leser mindre enn før, og leselysten synker. Det er en utvikling vi ser både i Norge og internasjonalt. Resultatene fra den siste internasjonale leseundersøkelsen, PIRLS 2021, viser at under 13 prosent av norske 10-åringer liker å lese.
Det er en sterk nedgang fra forrige PIRLS-undersøkelse. Rapporten viser også at norske 10-åringer har langt mindre leselyst enn det internasjonale gjennomsnittet. Titusenkroners-spørsmålet blir da: Hvorfor er det slik?
Det er minst to grunner til at spørsmålet er viktig nå.
Den ene er ny internasjonal forskning som bekrefter tidligere funn om viktigheten av å vokse opp i et lesestimulerende hjemmemiljø, for både leselysten og leseferdigheten.
Den andre grunnen er at Høyre nok en gang fremmer forslag om moms på bøker, slik at det blir dyrere å kjøpe dem.
Fritiden er en viktig arena for lesetrening – trolig viktigere enn skoletiden. Men fritiden er begrenset, og det er konkurranse om tiden.
I dag har barn og unge en mengde tilbud de kan benytte seg av på fritiden, men de har ikke flere timer å ta av enn det barn for 10 eller 20 år siden hadde.
I konkurransen om den begrensede tiden, kan lesing fort komme til å tape i forhold til den tiden barna sitter med mobilen eller foran en større skjerm for å spille, være på YouTube, sosiale medier, eller alt det andre en skjerm inviterer til.
Da er det viktig at foreldrene setter grenser.
Skjermen kan selvsagt også brukes til å lese tekst på, men til forskjell fra en papirbok, blir det fort mange distraksjoner. Fristelsene ligger i kø bare et par tastetrykk unna.
Lesingen skjer ikke i et vakuum, men i et miljø stimulerer til lesing. Det er her forslaget om moms på bøker låter umusikalsk.
Det vi ser av fallende leseprestasjoner og leselyst hos norske 10-åringer, finner vi ikke i den nypubliserte rapporten fra undersøkelsen av voksne (16–65 år), Survey of Adult Skills.
Her ligger Norge fortsatt blant de høyest presterende i lesing. En forklaring på forskjellene mellom unge og voksnes leseprestasjoner på 2020-tallet, kan være den voldsomme digitaliseringen og den økende mobilbruken som dagens barn og unge er vokst opp med.
Er det negative effekter av denne utviklingen vi aner konturene av?
Vi vet at barn og unges leselyst og leseferdighet krever tid til trening og praktisering. Lesingen skjer ikke i et vakuum, men i et miljø som i større eller mindre grad stimulerer til lesing. Og det er her forslaget om moms på bøker låter umusikalsk.
Det blir alt for enkelt å rope «mer læring i skolen», og tro at det er skolen alene som får barna til å bli gode lesere.
Forskning gjennom de siste 25 årene har fremhevet minst tre forhold ved et lesestimulerende hjemmemiljø:
- Det første er barnas erfaring med at det leses hjemme.
- Det andre er at barna har god tilgang på lesestoff. Fortsatt er det slik at antall bøker i bokhylla er en indikasjon på barnas leseferdighet.
- Det tredje forholdet som har lesestimulerende betydning, er å ha hyggelige erfaringer med å bli lest for.
Til sammen kan disse tre forholdene forklare en temmelig stor del av barnas egen leseinteresse, og hvor mye de kommer til å lese selv.
Med dette som en del av svaret på titusenkroners-spørsmålet jeg stilte innledningsvis, er det en dårlig idé å legge moms på bøkene, slik at de blir dyrere og dermed lettere å nedprioritere i en stram familieøkonomi.
Isteden burde bøker være billige, og bokhandelen stimuleres.
Det blir alt for enkelt å rope «mer læring i skolen», og tro at det er skolen alene som får barna til å bli gode lesere. Selv om skolen selvsagt er viktig også for barns leseutvikling, er det for de fleste barn av stor betydning å vokse opp i et hjem med bøker.
Her bør politikerne kjenne sin besøkelsestid og bidra til et samfunn av lesende mennesker også for neste generasjon.
I det store bildet handler dette om demokratiets framtid.
