Denne høsten og vinteren er det ventet nye runder med høye strømpriser. For en alenemor jeg har intervjuet betyr det enda flere «kosestunder» med sønnen på fire under et pledd for å holde varmen.
Likevel er det foreløpig bare de med best råd som får støtte til energitiltak i hjemmet.
I statsbudsjettet for 2025 ser vi muligens en liten forbedring: Der er det øremerket 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova.
Det virker lovende. For dermed vil flere kunne få støtte til energieffektivisering. Men er det nok?
Det er ennå uvisst hvem som vil få støtte. Regjeringen nevner lavinntektsgruppene, men hvor dypt stikker det? Pengene til Enova er øremerket til kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene. Det er en bra start!
Tidligere gikk støtten kun til «first movers», altså de som investerte i teknologi som ikke allerede er allemannseie. Med andre ord en støtte til energitiltak i hjemmet som de med lavest inntekt bare kunne drømme om.
Nå vil man forhåpentligvis kunne få støtte til å investere i varmepumper eller andre lavteknologiløsninger – som etterisolering av boligene, energipumper og trelags vinduer. Tiltak som er enkle å gjennomføre og som vil redusere energiforbruket og øke komforten for mange.
Det blir også 300 millioner kroner til Husbanken, og kommunalt eide boliger prioriteres. Det er et viktig bidrag. Kommunene trenger penger til å renovere en svært sliten boligmasse.
Så ja; staten foreslår mye bra for de som eier egen bolig, men hva med de som bor i private utleieboliger? Kommunale boliger representerer bare fire prosent av boligmassen.
Hele 65 prosent av befolkningen som lever på lav inntekt bor i private utleieboliger. Lavinntektsgruppene vil fortsatt være avhengige av at de som eier boligene utfører tiltak. Men det er det få som prioriterer.
Dagens løsning med subsidier til de som eier sin egen bolig ikke er nok. Vi følger opp det som er blitt en skikkelig norsk tradisjon med å gi penger til de som allerede har mye fra før.
Energiomstillingen burde være rettferdig. Det oppleves nok blodig urettferdig for mange at til tross for noen forbedringer i det nye statsbudsjettet, så vil bare noen få av de som virkelig kunne hatt behov for støtten ha mulighet til å benytte seg av den.
For de med lav inntekt fører den manglende deltakelsen til mye skam. Det er nemlig en myte at de ikke er opptatt av å leve bærekraftig.
Er det greit at de med lavest inntekt, de som lever mest bærekraftig i den forstand at de bor på færrest kvadratmeter, bruker minst strøm og både kjøper og reiser minst, skal ekskluderes fra det grønne skiftet?
Strøm er omsorg. Å kunne ha et varmt hjem der man kan leve og trives, er noe alle har rett på.
Vår forskning viser nemlig at de føler seg utelatt. De har ikke råd til å tilpasse livsstilen i takt med trendene. Mange forteller at de gjerne vil handle lokalprodusert mat, men at det for tiden er krevende nok å handle «vanlige» matvarer.
Og de har i hvert fall ikke råd til elbil. Subsidiene som skulle gjøre elbilen til allemannseie traff ikke lavinntektsgruppene.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det er åpenbart at dagens løsning med subsidier til de som eier sin egen bolig ikke er nok. Vi følger opp det som er blitt en skikkelig norsk tradisjon med å gi penger til de som allerede har mye fra før. Slik er vi med på å oppmuntre velstående husholdninger til å fortsette som før.
Skal det være slik? At først og fremst de som har mye skal få mer?
De nye subsidiene viser at staten prøver, men vil man klare å vise omsorg for alle? For strøm er omsorg. Å kunne ha et varmt hjem der man kan leve og trives, er noe alle har rett på.
I Norge i dag er energifattigdom et voksende problem. Det må vi ta konsekvensene av.
Det er også verdt å nevne at vi alle, inkludert de som lever i energifattigdom, er med på å sponse Enova. Én prosent av det du og jeg betaler i strøm går dit. I fjor var det 400 millioner kroner til sammen. Av disse gikk 250 millioner til å støtte energitiltak for private husholdninger.
I Norge i dag er energifattigdom et voksende problem. Det må vi ta konsekvensene av. Vi må hjelpe alle med lav inntekt til å finne gode boliger og løsninger. Men per i dag har ikke boligpolitikk og energieffektivisering noe med hverandre å gjøre.
Her må det skje en endring. Enten må alle uansett inntekt få muligheten til å kjøpe egen bolig – noe som virker urealistisk. Eller så må boligpolitikken gå bort fra eierskapslinjen.
Det er behov for en tredje boligsektor, med langsiktige og stabile leieforhold. Kanskje kan boligstiftelser bli «hot» igjen?
Hvis det er slik at staten skal hjelpe alle å leve grønnere, så må vi generelt sett ha løsninger som er fleksible og skreddersydde – ikke «one size». Det passer aldri for alle.
Mitt råd er å innføre en samfunnsdrevet nabolagsprofil, hvor flere aktører jobber sammen – kommunene, Enova, Husbanken, boligeiere og borettslag – og ser på hele boligmassen i et nabolag.
Kan vi passe på at alle får et løft via små eller store tiltak? Kan vi etablere nullutslippsnabolag der solenergi fra ett bygg kommer naboene til gode – eller kan vi dele ut og installere varmepumper til en hel gate?
I en grønnere framtid er sosiale forhold – hvor vi tar vare på naboen vår – like viktig som investering i nye teknologier.
