Debatt

Det er vanskelig å hate en som forsøker å forstå deg

Truslene hagler mot både jøder og muslimer. Kan man snakke med en som truer din eksistens?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det kan være vanskelig å forstå noen du er dypt uenig med. Enda vanskeligere kan det være å forstå noen som hater deg på grunn av din etnisitet eller religion. Men det er kanskje aller vanskeligst å forstå det som kan skje når dette hatet ikke stoppes.

Bildene fra Auschwitz er for vonde til å forstå. Bildene fra Gaza er for vonde til å forstå. Det som vi derimot kan forstå, og forsøke å gjøre noe med, er den økende polariseringen i verden. Norge er ikke noe unntak.

En ny Amnesty-rapport viser en økning i hatytringer på nett mot jøder og muslimer etter 7. oktober. Dette til tross for at det ikke er en krig mellom jøder og muslimer.

Blant ofrene for Israels bombeangrep, er kristne. Blant gislene tatt av Hamas, er det flere som verken er jøder eller israelere. Rapporten viser også at debatten om Israel og Palestina er preget av hyppige verbale angrep mot meningsmotstandere.

Bevegelsen «Stopp hatprat» ønsker å motarbeide denne hatefulle polariseringen. Vi har blant annet arrangert åpne samtaler der jødiske, muslimske, israelske og palestinske stemmer har delt sine erfaringer med rasisme og søkt solidaritet med hverandre. Noen av samtaledeltakerne var uenige, men enige i valget om å lytte til hverandres opplevelser av å være utsatt for rasisme.

Frykten bak hatet

Traumer kan styrke evnen til å forstå andres smerte. Traumer kan også drive frykt til å bli et ekstremt hat. For noen måneder siden møtte jeg en mann som var kneblet av frykt og hat. Han kom bort til Palestina-teltet ved Stortinget og sa: «Hvis vi ikke dreper barna i Gaza, vil de også vokse opp til å bli terrorister».

Israelske skolebarn lærer om Holocaust på en måte som gjør at de frykter et nytt folkemord. Palestinere fremstilles som trusselen. Mange israelere tror dermed at okkupasjonen av Palestina, og angrep mot palestinere er nødvendige sikkerhetstiltak.

Dette fortalte Oren Feld, en jødisk-israelsk fredsaktivist og venstresidepolitiker som jeg intervjuet for et år siden. Han mener at israelske angrep mot palestinere provoserer frem motangrep, og dermed er en fare for alle.

Oren er blant mange tusen jøder i verden som krever en slutt på Israels invasjon og okkupasjon av Palestina. I Oslos gater demonstrerer ofte gruppa Jødiske stemmer for rettferdig fred sammen med norsk-palestinere og andre medmennesker. «Jøder mot folkemord» står det på plakaten de holder opp.

Noen velger likevel å ansvarliggjøre jøder for staten Israels forbrytelser.

Da Hamas angrep 7. oktober, var det flere som la skyld på de israelske ofrene. Andre anklager både palestinere og muslimer for å være «terrorister» og «jødehatere». De ser ikke muslimene som slår ring rundt synagogen, og jødene som slår ring rundt moskeen.

Truslene hagler mot både jøder og muslimer. Kan man snakke med en som truer din eksistens?

Etter at hun hadde sittet sammen med høyreekstremister og lyttet til deres opplevelser, klarte de ikke å hate henne lenger.

Ifølge en av våre ungdomsambassadører, Sara Hasan, kan man det. «Snakk med den andre siden», foreslo hun da vi diskuterte hva vi kunne gjøre i forbindelse med Internasjonal dag for fred.

Sara er født i Norge, men ble tvangsdeportert sammen med moren sin som åtteåring. Utvisningen fikk nasjonal oppmerksomhet gjennom hennes storebror, artisten Mustafa Hasan. I seks år bodde hun i Palestina, på den undertrykte siden av apartheid-muren. I seks år har hun beholdt troen på at det finnes noe godt i menneskene på den andre siden av muren.

I år ber hun oss om å snakke med «den andre siden».

«Snakk med den andre siden»

Ingen burde måtte bevise at de har krav på menneskerettigheter. Likevel er det ofte de som selv blir utsatt for rasisme, som strekker ut en hånd til rasister. En av dem er filmskaper Deeyah Khan. I arbeidet med dokumentaren «White right – Meeting the enemy» forsøkte hun å forstå mennesker som hater «sånne som henne»: En muslimsk kvinne med innvandrerforeldre.

Etter at hun hadde sittet sammen med høyreekstremister og lyttet til deres opplevelser, klarte de ikke å hate henne lenger. To av dem endte opp med å omtale Khan som en venn. Deretter meldte de seg ut av de nynazistiske organisasjonene de tilhørte. Det er vanskelig å hate en som har lyttet til din virkelighet.

Jeg oppfordrer ingen til å ofre sin egen sikkerhet for å redde andre ut av hatspiralen. Jeg hevder heller ikke at dialog alene kan stanse hat, ekstremisme, krig, folkemord og kolonialisme. Men det kan forebygge.

«Stopp hatprat» sitt mål er å motarbeide polarisering og hat i Norge. Vi ønsker å jobbe for et samfunn hvor vi kjenner hverandre gjennom dialog – ikke gjennom hatefull skremselspropaganda.

Angrep fører ofte til motangrep. Lytting fører ofte til lærdom.

Om flere bygger kunnskapsbroer sveiset sammen av et ønske om å forstå hverandre, blir avstanden til «den andre siden» mindre.

Tenk om avstanden en dag blir så liten, at det er en selvfølge at alle mennesker på begge sider fortjener like rettigheter, like muligheter og – et liv?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt