Første september kunne barnefamilier i Norge juble over endringer i barnetrygden da regjeringen, med hjelp fra SV, gjorde satsen lik for alle barn, uansett alder. Men arbeidet kan ikke stoppe der.
Vi lever i en dyrtid, og det ville vært synd om økningen ble spist opp av prisveksten fordi regjeringen glemte å knytte den til grunnbeløpet i folketrygden.
Dyrtiden med økte levekostnader har truffet barnefamilier, og særlig lavinntektsfamilier, hardt. Frivillige organisasjoner opplever massiv økning av henvendelser, og mange av barnefamiliene sliter med å få dekket helt grunnleggende behov.
Over 100.000 barn vokser opp i fattige familier. Andelen har tredoblet seg de siste tjue årene. Å vokse opp i fattigdom har alvorlige konsekvenser for barn og familiene deres.
Barn fra lavinntektsfamilier har høyere risiko for ikke å lykkes på skolen, oppleve usikre bosituasjoner og å ha dårligere helse. De deltar mindre i fritidsaktiviteter, og økonomisk stress kan påvirke foreldrenes mulighet til å være gode omsorgspersoner.
Faktorene forsterker hverandre, og virker inn på muligheter i voksenlivet. Konsekvensene kan bli fatale her og nå, men også for samfunnet på sikt hvis det ikke settes inn tiltak som styrker barnefamiliers økonomi.
Hvis barnetrygden ikke justeres i takt med den generelle prisveksten i samfunnet, mister den sin reelle verdi år for år, og familiene får gradvis mindre igjen for pengene.
Regjeringens ekspertgruppe for barn i fattige familier sier at barnetrygden er den enkeltytelsen som har størst betydning for å redusere lavinntekt blant barnefamilier. Dette gjør den til det mest effektive virkemiddelet for å skape økonomisk trygghet og forutsigbarhet.
Med andre ord bidrar økt barnetrygd både til å redusere fattigdom blant barn og til å bedre levekårene i familier. SSB peker på økningen av barnetrygden som årsak til at myndighetene nå har klart å stanse veksten i familiefattigdommen.
Nedgangen i fattigdomstallene er skjør. Den kan raskt reverseres dersom man ikke fortsetter å styrke de tiltakene som vi vet fungerer. Hvis barnetrygden ikke justeres i takt med den generelle prisveksten i samfunnet, mister den sin reelle verdi år for år, og familiene får gradvis mindre igjen for pengene.
En prisjustering av barnetrygden vil gi dem den forutsigbarheten og stabiliteten som er avgjørende for barns utvikling.
Selv om barnetrygden nå er tilbake på samme reelle verdi som i 1997, er den ikke blitt styrket. Den er bare hentet opp til der den burde ha vært hele tiden.
Mellom 1997 og 2023 ble ikke barnetrygden prisjustert. I løpet av disse årene mistet derfor barnetrygden betydelig kjøpekraft, til tross for økte levekostnader.
Selv om barnetrygden nå er tilbake på samme reelle verdi som i 1997, er den ikke blitt styrket. Den er bare hentet opp til der den burde ha vært hele tiden.
For å sikre at den ikke taper verdi på ny, må barnetrygden knyttes til grunnbeløpet (G) i folketrygden, slik at den automatisk justeres i takt med prisveksten. Dersom det ikke skjer, risikerer vi at den positive effekten vi nå ser, gradvis forvitrer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Regjeringen står nå ved et veiskille. De har muligheten til å sette sitt fotavtrykk som en regjering som tok barns levekår på alvor og bidro til et reelt og varig velferdsløft.
Ved å knytte barnetrygden til prisveksten sikrer de at styrkingen av barnetrygden blir varig. Vi må sikre at vi ikke trenger å forhandle om dette hvert eneste år.
Les også: For spesiell til å få være med? (+)
Les også: Svenskene får 120 sykt barn-dager i året – per barn
Les også: Adopsjon – hva har vi vært med på? (+)
Les også: Hvilket menneskesyn vil vi ha? (+)
Les også kommentar: Vi skulle plukket plommer i Hardanger
