Vi går fra krise til krise om dagen, kan det føles som på regntunge høstdager. Klima, kriger, dyrtid og elendighet – og nå også plommekrise. Fruktbønder varsler at modne, søte, klissete norske blommer må kastes i tonnevis.
På fruktlageret i Innvik i Nordfjord har ti tonn allerede blitt pælma i søppelkonteinere, ifølge Nationen. Av totalt 72 tonn plommer til en verdi av 3 millioner kroner, står 40 prosent av lageret i fare for å lide samme skjebne. På Fellespakkeriet i Lier står 90 tonn plommer på lager som også ligger tynt ant.
Vi nordmenn spiser mye plommer på tidlighøsten, men det finnes faktisk grenser for vår plommehunger.
Det kan vel virke litt råflott å frakte plommer fra dypeste sør til øverste nord?
Plommekasting er selvsagt en liten krise sammenlignet med alle de andre, store, men det er ingenting å le av. At vi må kaste det sunne, kortreiste resultatet av vår korte og intense plommesesong er derimot et perfekt eksempel på hva som ikke fungerer med landbruket, importvernet og kjedemakten i Norge. Kort sagt: Med vår matpolitikk.
Den norske sesongen varer fra august til oktober. I denne korte perioden skal norske fruktbønder tjene sine penger på plommer, nok til å leve, og til å dekke kostnader og lønn til plukkere, blant annet. For å sørge for at det finnes et marked for norske plommer, har vi ilagt en toll på plommer fra utlandet i akkurat denne perioden. Det fungerer bare sånn passe godt, av en rekke ulike årsaker.
Det har sirkulært en graf i sosiale medier den siste uka, initiert av siviløkonom, mat- og landbrukspåvirker og blogger Anders Nordstad. Den viser når importen av plommer er som høyest til Norge. Det er i månedene august, september og oktober – altså akkurat sammenfallende med den norske plommesesongen.
Les også: Skal lokale aktører alene balansere mellom utvikling og sikkerhet i Norges forhold til Kina?
Det stemmer dårlig med at de tre matvaregigantene i landet vårt stadig bombarderer oss med at de satser på den norske bonden og norsk mat. Det stemmer også dårlig med påstander om at toll på import av matvarer er selve roten til alt som er vondt og vanskelig når det kommer til mat, priser og kosthold i Norge, slik mange til høyre for midten gjerne vil ha oss til å tro.
Det har seg nemlig slik at den norske importtollen på plommer slår inn i akkurat denne samme perioden, fra 21. august til 10. oktober. Problemet er at tollsatsen er så altfor lav.
Det skyldes at tollen på plommer ble bestemt i kroner tilbake i 1995, da Norge ble med i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Importtollen ble satt til 5 kroner og 44 øre. Det var kanskje høyt nok den gangen til å beskytte norske produsenter, men i dag er det et forsvinnende lavt nivå. Men det er lite vi kan gjøre med saken: Vi kan verken forlenge tollperioden eller øke kroneverdien av den på grunn av vilkårene i den snart 30 år gamle WTO-avtalen.
Les også: Abid Raja ga venstresiden en gyllen mulighet. Den ble kastet bort på moralposering (+)
Så kan vi legge til at det ble importert 257 tonn plommer til Norge i juni og juli i år, altså like i forkant av vår nasjonale sesong. Det er omtrent samme mengde av lokalt dyrkede plommer som nå ligger og råtner på lager rundt om i landet vårt. Da burde ikke hjertesukk som dette, fra daglig leder på Innvik fruktlager, komme som noen overraskelse: «Import er vår største konkurrent. Dei tar ein marknad som vi treng sjølv i den norske sesongen».
Og her står vi altså. Samtidig som det hagler med påstander – fra krefter som har interesse av at det hagler slike påstander – om at vi har overproduksjon av plommer i Norge.
Det er en politisk påstand som ikke har rot i virkeligheten. Som den nevnte Andreas Nordstad slår fast: Det produseres for lite plommer i Norge i forhold til etterspørselen, ikke for mye. Sånn er det for de fleste matvarer i et land som har en selvforsyningsgrad på under 35 prosent.
Sett denne? Straks: TV-debatt mellom amerikanske presidentkandidater. Det kan bli blodig (+)
Det er ikke lett å øke vår nasjonale produksjon av noe som helst så lenge vi importerer så mye at norske varer taper kampen. Trist og typisk nok er det også slik at plommer er billigst i butikk midt under den norske plommesesongen. Så får leseren selv vurdere om det skyldes tilbud og etterspørsel alene, eller om det har noen sammenheng med importen i samme periode. Eller, om vi skulle tillate oss å være litt konspiratoriske, at det kanskje også handler om at det er lettere for de norske dagligvaregigantene å presse norske leverandører, som er helt prisgitt kjedene, på pris enn det er å påvirke prisene på importerte matvarer?
Så kunne vi jo legge følgende lystige informasjon helt på tampen: Vi har importert godt over 1000 tonn plommer til Norge hittil i år. 70 prosent av dem kommer fra Sør-Afrika, et land som befinner seg et godt stykke unna Norge. Plommer skal kanskje ikke regnes som en nødvendig basisvare vi ikke kan klare oss uten i en krise, men dette tallet rimer uansett dårlig med all praten om økt nasjonal selvberging i en verden på randen av krise.
Og det finnes kanskje til og med lesere der ute som husker klimakrisen, og som kan synes det kan virke litt råflott å frakte plommer fra dypeste sør til øverste nord?
Konsekvensen blir uansett at norske plommer kastes. Og at skoleelevene i fruktbygda Leikanger, der frukttrærne «bugner av plommer, epler og pærer nå», serveres frukt som er importert fra utlandet.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Vi spiser til vi sprekker – og så setter vi et skudd mot fedmen
Sett denne? Du blir hva du spiser. Det er kanskje derfor du er tjukk?
