Alle heier på at det tilrettelegges for aktiviteter til barn og unge. Selvfølgelig gjør vi det.
At Bufdir har 758,3 millioner kroner på statsbudsjettet som settes av til søkere på «tilskuddsordning for aktiviteter på fritiden til barn og unge», er bare en god nyhet. 758,3 millioner fantastiske kroner skal legge til rette for at barn og unge skal ha en mulighet for mestring og samfunnsdeltakelse.
Målgruppen er barn og unge som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap. Utenforskap handler om å stå utenfor ulike arenaer eller fellesskap i samfunnet. Tilskuddsordningen er ikke alene. Det finnes en rekke gode potter der en kan søke midler til nettopp aktivitet.
For noen barn kommer derimot en annen søknad før mestring og samfunnsdeltakelse i det hele tatt kan oppnås.
Noen barn springer nemlig ikke ut dørene selv. De kan ikke bare gå en rask tur på toalettet om de må. De kan ikke ta en brødskive på styrten eller et eple i hånda om de er sultne. De kan ikke bære sekken sin selv eller hive seg på sykkelen. De kan ikke si ifra hvis noe er ugreit, eller fortelle hjemme hva dagens fotballkamp eller aktivitet brakte av godt eller vondt.
Noen barn trenger stomiskift på et egnet toalett, både i tide og utide. Noen barn ernæres ikke med brødskive, men med sondemat som gis gjennom en «knapp» på magen, eller intravenøst gjennom et kateter rett i blodbanen.
Du vet, disse barna med «spesielle behov». Altså hvis vi mener det er så spesielt å trenge mat, slukke tørsten, puste, gå på toalettet, flytte på seg eller snakke. Eller at det er spesielt å ville være med.
Noen barn har muskelsykdommer eller andre funksjonshindringer som gjør at de ikke klarer å bære bagen selv. Noen har synstap som gjør at det å sykle alene til idrettsanlegget er uaktuelt, selv om det kun tar tre minutter. Noen barn har språkvansker som gjør at de ikke klarer å fortelle hvordan de har det eller hva som skjedde tidligere. Du må ha vært der for å vite.
Du vet, disse barna med «spesielle behov». Altså hvis vi mener det er så spesielt å trenge mat, slukke tørsten, puste, gå på toalettet, flytte på seg eller snakke. Eller at det er spesielt å ville være med.
Disse barna og ungdommene, som i aller høyeste grad står i fare for utenforskap, skal nemlig ikke bare søke om en aktivitetsplass. Deres fritidsliv er helt avhengig av en helt annen søknad, til en helt annen kommunal instans.
Om de får mulighet til et fritidsliv som forebygger utenforskap, skal først avgjøres hos kommunens tildelingskontor gjennom søknader til støttekontakt, fritidskontakt, avlastning eller BPA – brukerstyrt personlig assistent.
For disse familiene avhenger alle fotballkampene, turene i svømmehallen, rideturen, dansegruppa og sommerferietilbudene, av svaret på søknaden.
Til disse søknadene må foreldrene begrunne behovet, beskrive og dokumentere diagnoser, legge frem døgnoversikt og punktvis argumentere for hva de har av særlig tyngende omsorgsoppgaver.
Det er en lite munter øvelse, og det tar timevis. For familiene som har flere barn med hjelpebehov, skal arbeidet ganges med antall barn. Og tiden man har til å søke, er tilsvarende mindre, for de står jo midt i disse omsorgsoppgavene hele døgnet.
Ja, sånn går det for foreldre som fikk til mye i livet, men som glemte å sjekke om de var genetisk kompatible nok til å produsere funksjonsfriske unger. For disse familiene avhenger alle fotballkampene, turene i svømmehallen, rideturen, dansegruppa og sommerferietilbudene, av svaret på søknaden.
Og her skorter det ikke på avslag. Av de antatt 6.800 barn og unge (2012) som har rett til BPA, er det ni år etter at rettigheten ble lovfestet, bare 710 barn og unge som har det. Det er 6.090 for lite. 6.090 i høy risiko for utenforskap.
Til dette arbeidet finnes ingen søknadspott. Ingen tildeling. Kommunen gjør dette selv, mener du? Ja, det hadde vært flott.
Så er klageprosessen i gang. Først til kommunen og deretter videre til statsforvalteren. Det kan ta både ett og to år. År uten mestring og samfunnsdeltakelse, før familien står der med en faktisk støttekontakt, en BPA, eller avlastning som gjør at deres barn kan delta på svømmingen, ridingen, koret eller fotballen.
758,3 millioner kroner i midler til organisasjoner og andre som lager aktiviteter. Null kroner i midler på statsbudsjettet til organisasjoner som hjelper med den skrivejobben som alle disse familiene må ta.
Løvemammaene drifter en hjelpetjeneste som bistår medlemmene våre med nettopp denne søknads- og klageprosessen. Vi hjelper med det steget eller den ørkenvandringen – alt etter som hvor lang klageprosessen blir – som muliggjør at det blir en faktisk deltakelse på aktiviteten.
Til dette arbeidet finnes ingen søknadspott. Ingen tildeling. Kommunen gjør dette selv, mener du? Ja, det hadde vært flott.
Politikerne må anerkjenne at det ikke bare kreves midler til aktivitet. Reell inkludering krever mer enn et tilskudd til ballbingen.
Men en rask undersøkelse blant landets foreldre til barn med sykdommer og funksjonshindringer, slik som Riksrevisjonens rapport og en rekke andre offentlig dokumenter, forteller at nettopp dette ikke skjer. Det er en ensom kamp som tar energi og tid som disse foreldrene ikke har.
Det gjenspeiler seg i de over 100.000 årlige henvendelsene som kommer inn til Løvemammaene, og på hjelpetjenestens ventelister – som bare øker selv om vi jobber så fort vi makter.
Køen av familier som trenger hjelp til det helt usynlige arbeidet som gjør at et barn sitter på hesteryggen, er på idrettsbanen, plasker i bassenget eller blåser i trompeten, finnes det ingen midler til i statsbudsjettet. Eller i andre tilskuddspotter, for så vidt.
Skal utenforskap forebygges og bekjempes, må politikere anerkjenne at det ikke bare kreves midler til aktivitet. Reell inkludering krever mer enn et tilskudd til ballbingen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Skal du nå gruppa barn og unge med store hjelpebehov – de som ikke bare tar seg ut på egen hånd – ja, da må det på plass en tilskuddspott som muliggjør støtte til jobben som sikrer at de faktisk kommer seg ut av huset.
Hjelpetjenesten bistår rundt tusen familier i året, men vi lever på nåde og kan når som helst bli borte. Arbeidet kunne vært sikret om det var mulig å søke tilskudd til den hjelpen som veldig mange trenger for å komme seg på aktivitet. Hjelp til å søke assistanse og avlastning.
Det som gjør at fritid, mestring og samfunnsdeltakelse faktisk kan finne sted.
For i «alle barna-vitsenes» navn: Alle barna dro på tur, bortsett fra Tor. Hans søknad satt fast på kommunens tildelingskontor.
Les også: Når systemet hindrer hjelp (+)
Les også kommentar: Kamala Harris besto testen
Les også: Adopsjon – hva har vi vært med på? (+)
Les også: Poetisk og vondt om utenforskap (+)
Les også: Hvilket menneskesyn vil vi ha? (+)
