Forrige uke kunne vi lese i flere medier at Abid Raja (V) mener flere med minoritetsbakgrunn bør gifte seg med etniske nordmenn. Han mener også at Norge bør vurdere å innføre lignende tiltak som Danmark – å ikke ta inn flere grupper med sosiale utfordringer i bestemte områder. Uttalelsene hans har vekket mange reaksjoner med sine generaliserende og unyanserte ordvalg.
Hvor er egentlig Abid Raja på vei?
Det har kommet mange gode motsvar til Abid Raja sin ytring fra både unge og eldre med minoritetsbakgrunn som jeg oppfordrer sterkt til å lese.
Som hvit norsk kvinne er jeg bevisst at mine privilegier gjør at jeg ofte havner i en majoritet og jeg ønsker ikke å snakke på vegne av noen. Men som skeiv kvinne er jeg godt kjent med hvordan retorikk som blir brukt for å fremme frykt mot det ukjente, kjennes på kroppen.
Det er ingen tvil om at å generalisere en allerede utsatt minoritetsgruppe, slik Abid Raja gjør, fører til en forhøyning av fordommer, fremmedfrykt og spredning av manglende kunnskap.
Det er heller ingen tvil om at menneskene som tilhører en utsatt minoritetsgruppe, og som får føle på disse holdningene, trolig vil føle seg mindre trygge, ivaretatt og akseptert. Så er dette egentlig den riktige retningen for å bygge bro mellom alle våre innbyggere her i Norge? Eller kan det faktisk være at den skaper en enda større splittelse?
Les også: Abid Raja har blitt kalt forræder etter at han ga ut boka
Hver tredje person i Norge uttrykker fordommer mot muslimer
Som en som tilhører en minoritet er jeg også bærer av minoritetsstress. De av oss som tilhører en minoritet opplever å kunne bli utsatt for stressfulle hendelser knyttet til vår minoritetsidentitet. Vi kan føle at vi aktivt må være i beredskap for nye hendelser, kjenne på at vi må skjule eller dempe vår egen identitet og dette kan føre til en internalisering.
Ved at mennesker skal fortelle oss hvordan vi er, basert på stigmatiserende fordommer, kan vi lettere ha en opplevelse av ikke å ha samme verdi og kjenne på skam. Dette kan føre til at vi utvikler en manglende aksept for oss selv.
I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sin rapport: «Hvordan går det med integreringen i Norge?» kommer det frem at norskfødte med innvandrerbakgrunn i mye større grad ser på seg selv som norske. De opplever seg også mye mer integrert enn de som selv har innvandret. Derimot føler de ikke i like stor grad at andre ser på dem som norske.
For første gang siden 2016 ser vi i år en nedgang i andelen positive holdninger til innvandring og flere mener at innvandrere er en kilde til utrygghet. Som en del av samfunnet bør dette være en holdning alle må være med på å snu, for vi har nemlig et ansvar.
Vi må alle ta et oppgjør med våre holdninger, ubevisste fordommer og vår blindhet overfor privilegier. Det vil være ubehagelig, men desto mer viktig.
Skaper et farlig og unyansert bilde
Abdullah Alsabeehg, bystyrerepresentant i Oslo (Ap) og Linda Noor gjorde oss i Dagsavisen oppmerksomme på undersøkelsen utført av Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) som forteller at 9 av 10 muslimer mener det bør være full likestilling i hjemmet.
Det er altså flere muslimer enn kristne som mener at arbeid knyttet til barn, hus og hjem bør være likt fordelt mellom partnere. På lik linje med Alsabeehg mener jeg også at vi må akseptere at det finnes utfordringer, men vi kan ikke fortsette å bygge opp under en forestilling om at det kun er innvandrere som utfordrer verdier.
Gud, Allah, Altet og Ingenting
Abid Raja tar blant annet opp verdier knyttet til homofiendtlighet i sin bekymring. «Homo» er fremdeles det mest brukte skjellsordet i den norske skolen. Hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se homofile og lesbiske kysse eller klemme og hver fjerde nordmann synes det er verre å se homofile enn heterofile klemme eller kysse.
Homofobi er et samfunnsproblem som rammer alle miljøer, kulturer og religioner. Det er ikke et problem som er knyttet opp mot én gruppe i samfunnet. For å jobbe målrettet mot diskriminering må vi gjøre en jobb på alle felt i vårt samfunn, ikke sette én enkelt gruppe med mennesker foran oss selv og plassere skyld med fordommer og skremsel som grunnlag.
Vi må finne fellesskap, spre kunnskap og være villig til å gå i dialog. Abid Raja spør oss om nordmenn skal tåle at jenter fødes inn i muslimske hjem og kommenterer elever som vil be på skolen som en negativ konsekvens. Men det er ingen religion som er mer riktig eller mer norsk enn andre. Som kongen selv sa så fint; nordmenn tror nemlig på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Norge skal romme folket vårt, men med slike ytringer viser det dessverre at vi fremdeles ikke har klart å romme alle.
Jeg ønsker at vi fremover endrer måten vi og politikere snakker om oss som tilhører minoritetsgrupper på – til å snakke med oss. For uten inkludering i de viktige samtalene vil det fortsette å skape grobunn for en ekskluderende debatt som ikke finnes verdig.
Les flere debattinnlegg om temaet:
Abid Raja må slutte å preke på vegne av norsk-muslimer
Abid Raja gir en gavepakke til høyreekstreme
Muslimsk ungdom burde ha Abid Raja som forbilde
Kommentar: Den høyreekstreme liberaleren, Abid Raja
