Det norske boligutleiemarkedet står overfor en kritisk utfordring: Den gradvise forsvinningen av småinvestorer som eier en eller flere sekundærboliger. Denne utviklingen kan få store konsekvenser for både leietakere og boligmarkedet som helhet.
Dagens boligmarked er ikke bærekraftig over tid. Allerede til høsten forventes etterspørselen å øke kraftig, og situasjonen inn mot studiestart blir minst like akutt som i fjor.
Truer boligbalansen
Småinvestorer har tradisjonelt vært en stabil kilde til utleieboliger, noe som har bidratt til å holde leieprisene relativt balanserte. Når disse aktørene trekker seg ut av markedet, kan det føre til en betydelig reduksjon i tilgjengelige leieboliger. Dette skaper en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, som igjen kan presse leieprisene opp.
Rentehevingene har gjort det dyrere å eie bolig, og for mange er det ofte mer økonomisk fornuftig å leie enn å eie. Hvis ingen leier ut sekundærboliger og flere ønsker å leie, vil vi oppleve en stor ubalanse i markedet. Småinvestorer som eier en eller to utleieboliger, kan ikke lenger få regnestykket til å gå opp og vil trekke seg ut. De vil bli erstattet av store eiendomsselskaper med omfattende porteføljer, noe som vil føre til et udifferensiert marked hvor leietakerne blir taperne.
Vi må erkjenne at ikke alle ønsker å eie egen bolig, og dagens utvikling truer denne balansen. Situasjonen er prekær med stadig flere som vurderer å selge sine utleieboliger. Kombinert med et boligmarked hvor det bygges for lite, spesielt i storbyene, er det usannsynlig at situasjonen vil løse seg selv. Dette kan på sikt også gjøre det vanskeligere å tiltrekke verdifull arbeidskraft til pressområder.
Politisk handling
For å stabilisere markedet og opprettholde et sunt forhold mellom leie og eie, er politisk handling nødvendig. Flere tiltak kan bidra til å bedre situasjonen som blant annet justering av formuesskatten for utleieboliger og avvikling av leilighetsnormen. Leilighetsnormen setter blant annet grenser for hvor mange små og store leiligheter som skal bygges i Oslo kommune – og at ingen leiligheter er mindre enn 35 kvadratmeter.
Hvis ingen leier ut sekundærboliger og flere ønsker å leie, vil vi oppleve en stor ubalanse i markedet.
Normen har gjort det vanskeligere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. Ved å avvikle den, noe Høyre allerede har lovet, kan man oppnå et mer variert utvalg av leiligheter.
Effektivisering av offentlige prosesser er også avgjørende. For å bygge flere boliger i takt med etterspørselen, må vi redusere byråkratiske prosesser som i dag forsinker boligbyggingen. Skatteinsentiver for småinvestorer som leier ut boliger, kan gjøre det mer attraktivt for dem å forbli i markedet. Reduksjon av byråkrati og reguleringer kan senke kostnadene ved å være utleier og dermed oppmuntre flere til å investere i utleieboliger.
Taperne
Tusenvis av sekundærboliger har allerede forsvunnet fra markedet i Oslo. Det reduserer leietilbudet og øker presset på leiemarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrå, bodde nesten en million mennesker i leid bolig i 2023. Uten tiltak vil leiemarkedet bli dominert av store aktører med ensrettede og høye leiepriser, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for unge og lavinntektsfamilier å finne rimelige boliger.
Politikerne må på banen for å skape fordeler som holder småinvestorer i markedet, forenkle reguleringer og sikre at boligbyggingen møter etterspørselen. Vi må erkjenne at et variert leiemarked er nødvendig for å opprettholde en sunn økonomi. Rask og målrettet handling er nødvendig for å unngå en situasjon hvor de økonomisk svakeste blir de største taperne.
