Historisk har vi hatt for lite omtale og fokus på fjernvarme i Norge. Dette gjør fjernvarme til en skjult skatt i energisystemet. 15 terawattimer (TWh) kan hentes på økt fjernvarmebruk innen 2030. Dette er realistisk dersom det eksisterer politisk vilje til å varme opp bygningsmassen smartere.
Viljen og kunnskapen ser vi hos energiminister Terje Aasland (Ap), men kanskje må det lokalpolitiske muskler til for etablering av de konfliktfrie energisatsingene som ligger i bakken under oss.
Utnytte overskudd

Konfliktlinjen i energidebatten er grunnen til at målene om grønn omstilling ikke blir nådd. Da burde energikilder som fjernvarme være en lavthengende frukt. Fjernvarme leverer uansett vær og vind, legger ikke beslag på verdifulle arealer eller ødelegger for dyreliv.
Fjernvarme handler om å utnytte overskudd av energi fra ulike varmekilder. Energi som alternativt vil bli kastet ut vinduet om den ikke blir resirkulert og brukt flere ganger. Det er nesten utømmelig med kilder som genererer overskuddsenergi, men markedet er ikke rustet til å utnytte den. Samtidig har Norge og Europa et skrikende behov for mer kraft, men tilgangen er begrenset. Om Norge klarer å skape en balanse i markedet for fjernvarme og kraft, er vi sikret framtidig verdiskaping.
I likhet med våre naboland må også Norge varme opp bygningene med overskuddsvarme, slik at næringsliv og industri får tilgang til kraften de trenger for en grønn omstilling. Skjer ikke dette, så stopper utviklingen av samfunnet.

Utnyttelse av overskuddsenergi er en satsing som både, forskere, miljøvernere og næringsliv applauderer. Da er det bare politikerne det står på. Utnyttelse av overskuddsenergi er energisatsinger som ikke står og faller på milliardinngrep i statskassen, og burde av den grunn være av høy interesse både sentralt og lokalt.
To viktige grep
Vi vil peke på to viktige grep for å sikre Norge mer kraft:
Kampen om å stille først i kraftkøen kan ikke være ubetinget slik den er i dag. Etableringer av industri, næring og boligområder som selv er villig til å investere i løsninger som avlaster kraftnettet med overskuddsenergi til lokale bygninger, må få stille først i kraftkøen. Etableringer som kaster overskuddet av energi ut vinduet, stiller sist.
I tillegg kan det tenkes at lokaldemokratiet på generelt grunnlag burde styrkes i beslutninger om arealbruk og verdiskaping. Kommunen er tettest på og vet hvor skoen trykker. En større frihet til å forvalte egne arealer, opp mot et ansvar for å legge til rette for tilstrekkelig energi til nysatsinger, vil i større grad ruste Norge for vekst. I dag er det en enorm inngripen fra staten i kommunenes arealforvaltning, noe som skaper lav tillit mellom kommune og stat. Denne konfliktlinjen har ikke Norge råd til om vi skal komme i mål med grønn omstilling innen 2030. Styrking av lokaldemokrati og styrking av ansvar for tilstrekkelig energi burde gå hånd i hånd.
Om Norge klarer å skape en balanse i markedet for fjernvarme og kraft, er vi sikret framtidig verdiskaping.
Fjernvarmebransjen står klare for å bidra med lokale satsinger. Ingen i bransjen har ropt om subsidier, men snarere konkurransedyktige rammevilkår. Her kan også lokalpolitikere være til god hjelp for å rydde i regelverk opp mot det pågående programarbeidet for neste stortingsperiode. Fjerning av barrierer for fjernvarmesatsing vil være avgjørende for tilgang til kraft, som igjen vil sikre framtidig verdiskaping.