Ifølge Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Tuva Moflag, måtte anbefalingene tas med en klype salt. Dersom vi fulgte OECDs anbefalinger så ville ikke Norge lenger være Norge, sa hun i Stortinget. Veldig mye av det OECD peker på, er resultatet av politiske prioriteringer, dermed gir de oss en del råd vi ikke nødvendigvis ønsker å lytte til, fortsatte hun. Unnskyldningen var blant annet at Norge er et langstrakt land med mer spredt bosetting enn land vi gjerne sammenligner oss med.
Men det OECD blant annet viser er at til tross for at Norge bruker mer på utdanning enn de fleste, scorer norske elevere lavere enn snittet. Det koster mer å ha et skoletilbud der det er få elever, men blir Norge mer Norge av at norske elever da lærer mindre?
Les også: Er det dette Trump og Biden konkurrerer om støtte Israel mest i?
Vi mangler kvalifiserte lærere i skolen, men velger å fortsette å smøre ressursene tynt utover slik at det går utover våre barns muligheter senere i livet. Kanskje et annet Norge kunne sørge for et mer robust skoletilbud som også ga ungene våre den kunnskapen de trenger for fremtiden?
OECD viser at Norge har flere leger og sykepleiere per innbyggere enn noen andre land, men likevel går ikke turnusene opp. Det fører ofte til en negativ spiral av mer overtid, økt sykefravær og mer kostbar innleie for å dekke opp vakter, samtidig som mange jobber ufrivillig deltid. Ville det vært så galt om vi fikk på plass arbeidstidsordninger som var tilpasset det samfunnet vi lever i og klarte å fylle opp vaktene, redusere sykefravær, unødvendig innleie og tilby flere heltidsstillinger?
OECD viser at til tross for høye oljeinntekter er skattene nå blant de høyeste i OECD. De mener lavere skatt på arbeid vil motivere flere til å gå ut i arbeidslivet, mens endringer i formuesskatten og bedre skattelegging av verdier kunne bidratt til økte investeringer og gitt bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter i hele Norge. Ville Norge vært mindre norsk om vi la til rette for at samfunnet ble bygget nedenfra gjennom bedre rammevilkår for norske investeringer, norsk eierskap og entreprenørskap i hele Norge?
OECD viser til at statsbudsjettet fortsetter å øke, samtidig som flere tiår med framskrivninger viser at inntektene fra oljesektoren nå vil flate ut og gå ned, noe de mener svekker bærekraften i norsk økonomi. Vi har vent oss til et langt høyere utgiftsnivå enn våre naboland, som ikke kan forklares av at vi har et langstrakt land med en aktiv distriktspolitikk for å sørge for verdiskaping og gode lokalmiljøer over hele landet.
I stedet for å endre for å bevare det viktigste, opprettholdes og utvides offentlige utgifter til et nivå som ikke er bærekraftig.
OECD mener at Norge må tilpasse seg et strammere finanspolitisk handlingsrom, som betyr at nye budsjettprioriteringer vil kreve kutt i andre områder. Dette er det motsatte av hva regjeringen gjør. Regjeringen bruker engangsinntekter til å øke utgiftene permanent på statsbudsjettet. En midlertidig arbeidsgiveravgift og gamle koronamidler har blitt brukt til nye satsinger som nå skal finansieres fast hvert eneste år, uten at pengebruken strammes inn på andre områder.
OECD viser til at produktivitetsveksten i Norge er under snittet i OECD. Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol sa helt riktig at vi kommer til å slippe opp for folk før vi slipper opp for penger. Problemet er at slik det ser ut nå vil vi mangle begge deler om vi ikke sørger for å bruke ressursene våre bedre. Reversering av reformer som skulle sørge for en bedre organisering og ressursbruk i offentlig sektor, fra oppsplitting av Viken til gjenopprettelsen av politikontorer politiet ikke ser behov for, gjør at vi betaler mer og får mindre igjen for pengene til fellesskapet.
Les også: Det offentlige helsevesenet skal ikke leke butikk
Dersom vi ikke er villige til å prioritere bedre, jobbe smartere og organisere Norge for fremtida, så vil vi få det Tuva Moflag frykter – et annet Norge enn det velferdssamfunnet vi har i dag. I stedet for å endre for å bevare det viktigste, opprettholdes og utvides offentlige utgifter til et nivå som ikke er bærekraftig.
OECD viser at vi bruker mer på helse enn de fleste andre land, samtidig som vi har verdens høyeste sykefravær. Regjeringspartiene skal her ha ros for å si at de er villige til å se på sykelønnsordningen i forbindelse med forhandlingene om fornyelse av virkemidlene om inkluderende arbeidsliv med arbeidslivets parter. Så et annet Norge kan være mulig.
For å opprettholde høyt velferdsnivå, må politikere tørre å ta tøffere prioriteringer enn tidligere. Skal Norge fortsatt være det Norge vi er så glade i, så må vi endre for å bevare de viktigste kvalitetene ved vårt samfunn. En velregulert markedsøkonomi som gir drivkraft og konkurransekraft til bedrifter og arbeidsplasser over hele landet, og som er en del av et fellesskap som løfter den enkelte gjennom skole og arbeidsliv, og ikke minst en robust velferdsstat som er mye for de som trenger den mest. Det kan hende at et annet Norge er et bedre Norge.
