«Akademikerne og Unio er avslørt», skriver kommentator Kjell Werner i Dagsavisen (17. juni) etter NRK-saken som handlet om lønnsvekst i staten. Fremstillingen av tallene er fullstendig skivebom og det er slutningen til Werner også.
NRK har fått innsyn i lønnsveksten i statlige virksomheter. Oversikten viser at lønnsveksten varierer fra 15,1 prosent til – 1,5 prosent. NRK fokuserer på at flere av virksomhetene hadde over 10 prosent og sammenlikner det med gjennomsnittlig lønnsøkning i fjor som var 5,3 prosent. «Nå har vi bevisene på at det å ha to lønnsavtaler i staten bærer galt av sted», skriver Werner.
Det er feil. Tallene NRK har fått innsyn i sier lite om lønnsutviklingen til de ansatte i staten. Og Werners slutning er gjort på sviktende grunnlag.
Her er tre grunner til at fremstillingen og konklusjonen er fullstendig skivebom:
1. Tallene viser samlet lønnsvekst i ulike etater. Det er ingen informasjon som kobler tallene til én eller flere av de fire hovedsammenslutningene eller én av de to avtalene. Det vil si at tallene gjelder samlet lønnsvekst for alle fire hovedsammenslutningene og begge avtalene innen hver etat.
2. Tallene er ikke silt for det som på fagspråket heter sammensetningseffekter. Det betyr for eksempel at lønnsveksten kan dras opp eller ned av folk som slutter eller starter i virksomheten. Når noen med lavere lønn enn snittet slutter, drar det gjennomsnittslønnen opp. Dersom noen med høyere lønn slutter, drar det gjennomsnittslønnen ned. Og motsatt når noen begynner.
Tallene NRK har fått innsyn i viser at 60 av virksomhetene, altså 30 prosent, landet på en lønnsvekst under gjennomsnittet på 5,3 prosent. Burde ikke det interessere like mye?
La oss ta en fiktiv virksomhet og kalle den Direktoratet. I Direktoratet jobber det tre personer. Ivar tjener 400.000 kroner, Anna tjener 600.000 og Mona tjener 800.000. Gjennomsnittslønnen er 600.000. Men dersom Ivar slutter blir gjennomsnittslønnen 700.000 kroner.
Altså har snittlønnen har økt med nesten 17 prosent – før verken Anna eller Mona har fått årets lønnsoppgjør. Et stort utslag på virksomhetsnivå, men det sier ingenting om lønnsutviklingen til Anna og Mona. På dette tidspunktet er deres lønnsvekst null.
Vi vet at dette er en effekt som er helt sentral i flere av virksomhetene, for eksempel i politiet og helseforvaltningen.
Kommunikasjonssjef i NUPI Åsmund Weltzien forklarer til NRK hva som ligger bak deres tall: – Tallet 10,2 prosent omfatter først og fremst endringer i staben, publiseringsbonus og midlertidige lønnstillegg. Disse faktorene gir høyt prosentvist utslag for en relativt sett liten organisasjon som NUPI.
Weltzien legger til at resultatet i lønnsforhandlingene var 6,4 prosent. Altså i tråd med lønnsveksten i staten for øvrig.
3. Det er heller ingen opplysninger om hvorvidt deler av lønnsveksten skyldes at man har hatt behov for å gi høyere lønn for å få tak i eller beholde folk med spisskompetanse. Eller om dette er gjort med eller uten bruk av rekruttere- og beholdebestemmelsen, som er lik i begge tariffavtaler.
Tallene NRK har fått innsyn i viser at 60 av virksomhetene, altså 30 prosent, landet på en lønnsvekst under gjennomsnittet på 5,3 prosent. Burde ikke det interessere like mye?
Poenget er at dersom man skal sammenlikne lønnsveksten på virksomhetsnivå i staten med den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor på 5,3 prosent, kan man ikke bruke disse tallene.
Fremstillingen til NRK er som å sammenlikne epler med pærer. Da blir konklusjonen også deretter.
