Hvert halvår inviterer statsminister Jonas Gahr Støre til oppsummerende pressekonferanse. Denne var hans sjette i rekka, og den mest håpefulle sett med Arbeiderpartiet og regjeringens øyne.
Helt siden valget i 2021 har det kladda for Støre. Ikke overraskende når verden mer eller mindre har gått av hengslene på hans vakt. Da han møtte pressen den første sommeren han var statsminister, var det hele allerede på nedadgående kurs. Russland hadde invadert Ukraina, strømprisene hadde skremt vannet av oss og renta var på vei oppover. De − for pressa – altoverskyggende meningsmålingene var selvsagt på vei ned.
Jula 2022 var ille blitt verre. Bare minutter før han tok imot pressekorpset i den ærverdige representasjonsvillaen bak slottet, klemte Vårt Land ut en meningsmåling som ga han og Arbeiderpartiet 14,6 prosent. Nok en «tidenes dårligste måling».
Regjeringen kan få frigjort seg fra fortellingen om en regjering som har feilet
Sommeren 2023 måtte hele seansen utsettes på grunn av Anette Trettebergstuens avgang. Når det igjen ble jul og pressa var tilbake i villaen, var det et knippe statsrådsskifter å svare for, rentegalopp, politisk tillitskrise i landet og ja da, målinger på 18-tallet.
Når Støre nå kan skrive sommer 2024, kan han faktisk se tilbake på sitt sterkeste halvår som statsminister. Selv om kloden hjemsøkes av stor uro og usikkerhet, og enda noen statsråder ut av rekka har gått, er mange hjemlige kriser nå løst. Bensin, strøm og renta er stabilisert og prisveksten er på vei ned. Atter en godt timet meningsmåling opp mot pressekonferansen, viste at kjølen på Støres grunnstøtte fartøy nå så vidt slipper mudderet. Målingen i NRK/Aftenposten ga 2,4 prosentpoengs vekst og et resultat på 22 prosent.
Offentlighetens interesse for meningsmålinger er i sin alminnelighet altfor stor. Mediene har hver sin, alle bruker store ord. Også vi. Siden valget har denne spiralen av dårlige tall drevet Støres prosjekt nedover. Nyheter om dårlige tall har bidratt til enda dårligere tall. Og så videre. Du kan se hans matthet når landets skarpeste journalister tar ordet og spør om tall.
Les også: Det gikk vel ikke så bra, Henrik Asheim? spør Jo Moen Bredeveien
Men tallmanien, medielogikken, vil også kunne virke til Støres fordel når det er fortellingen om oppturen som setter seg. Det siste halvåret har ikke snudd opp ned på oppslutningen, men den pipler så smått oppover. Og med det som etter alle solemerker skal komme av økonomiske gladsaker, vil denne oppturen tilta. Spiralen vil snu og skru oppover igjen. Støre har fortsatt nesten 450 dager på seg til den eneste meningsmålinga som faktisk betyr noe, stortingsvalget 2025.
Derfor benyttet Støre også denne anledningen til først å snakke om økonomien for folk flest. «Jeg er glad for å si til arbeidsfolk, familier, studenter, pensjonister og hele Norge at nå skjer det − folk får bedre råd i år», sa statsministeren. Våre to fremste miljøer for økonomisk analyse og prognose, Norges Bank og SSB, er tydelige på at utsiktene nå er gode. Næringslivet går godt. Med høye investeringer og overskudd. Arbeidsledigheten er lav. Årets lønnsoppgjør vil gi reallønnsøkning for første gang på nesten ti år. I skarp kontrast til årene fra 2005 til 2015 da vi fikk økt kjøpekraften vår med 25 prosent. Ola og Karis opplevde nedtur kan snus til opptur.
Prisveksten er nå på vei ned. I fem måneder på rad er inflasjonen presset tilbake, og er nå på tre prosent. Målet om to prosent er snart innen rekkevidde. Og kommer prisveksten ned dit, skal renta følge på. Opplevelsen av politikk handler mye om stemninger. Går renta ned i løpet av høsten, slik Norges Bank har antydet, kan det bli et politisk klimaskifte. Regjeringen kan få frigjort seg fra fortellingen om en regjering som har feilet.
Støres utgangspunkt etter disse sesongavslutningene har aldri vært bedre. Blir misnøyen hos folk grunnet økonomien borte, forsvinner også støyen fra målingene. Da kan regjeringen komme bedre til orde med sin tydelige politikk på samfunnsområder som folk akkurat nå er svært opptatt av. Regjeringen har i løpet av det siste halvåret lagt fram over 150 saker for Stortinget. Aktiviteten og handlekraften, viljen og ambisjonen, er stor, og signalene i vårens reviderte budsjett er at de virkelig tar folks bekymring for økt vold og kriminalitet i samfunnet på alvor. Den har også tatt myndig tak i skolen, i bruken av mobil og i den generelle skjermbruken i samfunnet – som bekymrer alle.
Les også: Nå har vi bevisene på at det å ha to lønnsavtaler i staten bærer galt av sted, skriver Kjell Werner
Og til slutt, det som bør være aller viktigst når gjelder tiltro til Støre og regjeringen, og dens utsikter mot valget 2025: Den har ikke tråkket ett steg feil i sin håndtering av de to brennende internasjonale krisene verdenssamfunnet nå står i. Styrkingen av forsvaret i den nye langtidsplanen i forsvaret er ekstremt godt håndverk.
To grunnleggende analyser ble forutseende nok bestilt allerede før Russlands brutale overgrep mot Ukraina. Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen spavendte beredskap og behov. Deretter sikret regjeringen for at langtidsplanen ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Landet står samlet.
I den andre krisen, Gaza-katastrofen, har regjeringen gått foran. Først ved tidlig og tydelig fordømmelse av Israels overvold. Deretter gjennom krav om våpenhvile, humanitær tilgang og frigjøring av gisler, og så til slutt ved å ta et modig steg ut av vestlig geledd og anerkjenne det palestinske folkets rett til selvstendighet. Denne tydeligheten skal regjeringen ha all mulig honnør for.
Les også: Eivind Reiten må selvsagt få sparken (+)
Les også: Tenk deg når legen sier nei, det fins ikke medisin. Den dagen er her nå (+)
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
