Helge Arnli fra Europabevegelsen skriver lenge og vel i Dagsavisen (11. juni) om definisjoner – der konklusjonen er at «Nato er uten tvil viktigst for vår suverenitet og territorielle integritet, men at den politiske handlefriheten og vår sikkerhet er under et mye bredere press». Der er vi helt enige.
Etter mange år med dyp fred og globalisering ble beredskapen og tryggheten i Norge nedprioritert. Til tross for at tegnene begynte å snu allerede for over ti år siden, ble det ytterligere nedprioritert under Erna Solberg – mot Senterpartiets advarsler.
Trygghet og beredskap er i bunnen et nasjonalt anliggende, noe denne regjeringa tar på alvor med store løft enten det gjelder sivil beredskap, helseberedskap, matsikkerhet, klimaendringer eller forsvar mot hybride trusler.
Vi foretar også bredere gjennomganger og dyptgående endringer i hele beredskapstankegangen gjennom egne kommisjoner og samarbeid horisontalt og vertikalt i offentlig sektor, og med private og ideelle aktører.
Regjeringen samarbeider også godt med andre land i sammenhengen. Vi er ettertraktede partnere – norske myndigheter fikk så sent som i starten av juni en egen pris for vår solidaritet på sivil beredskap av EU.
Trygve Svensson: Høyre er i ferd med å gjenta Arbeiderpartiets feil
Vi samarbeider allerede godt og utvikler nye samarbeid i Norden, bilateralt, plurilateralt, multilateralt og med EU om sikkerhet og beredskap. Samtidig er vi utenfor EU friere til å samarbeide der vi kan med dem vi vil – og til å gjøre tiltak alene der vi må.
Kjetil Staalesen: Gi meg Grodagen tilbake
Sikkerhet og beredskap i bredt er til syvende og sist et nasjonalt anliggende, der vi må kunne holde folkevalgte til ansvar. Den pakten mellom borgere og myndigheter ønsker vi i Senterpartiet å bevare.
