Akkurat nå er det ingenting som gleder meg mer enn dette: Det meste tyder på at vi har klart å styre unna det jeg for kort tid siden fryktet mest – en ny, dyp økonomisk krise.
Selv om vi fortsatt har utfordringer og verden rundt oss er usikker, er fremtidsutsiktene for folks hverdagsøkonomi nå lysere.
De siste årene har vi sett hvordan geopolitisk uro påvirker både sikkerhet og økonomi. Krig er først og fremst grusomt der det pågår. Russlands krig i Ukraina påvirker i tillegg det store økonomiske maskineriet, slik at krigen også synes på kassalappene i norske nærbutikker.
Allerede før Russland angrep Ukraina, var prisveksten internasjonalt på vei opp. Krigen forsterket denne situasjonen, særlig gjennom økte energi- og matpriser. Det ble tydelig for oss at det ville bli krevende økonomiske tider.
I regjeringens sikkerhetsutvalg, der et knippe statsråder tar stilling til sensitiv og alvorlig informasjon om sikkerhetssituasjonen i verden og Norge, hadde vi i forkant av angrepet hatt flere møter som gjorde stort inntrykk. Da angrepet var et faktum, var det enighet i regjeringen om å stille opp for Ukraina. Det visste vi ville koste. I tillegg visste vi at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen kunne få dramatiske konsekvenser for norsk økonomi.
Da angrepet var et faktum, var det enighet i regjeringen om å stille opp for Ukraina. Det visste vi ville koste.
En av mine store bekymringer i 2022 var at vanlige familier ikke skulle klare seg økonomisk gjennom tidene vi gikk i møte. Historisk har perioder med høy prisvekst ført med seg høy arbeidsledighet. Mister du jobbinntekten, kan det bli tungt å betjene boliglånet. Det kan merkes ekstra godt i Norge, der en stor andel av husholdningene eier egen bolig og har høy gjeld med flytende renter.
Dagsavisen mener: Regjeringen er hard mot de harde. Det er nødvendig
Min frykt var at vi igjen skulle oppleve det vi opplevde på begynnelsen av 1990-tallet. Da måtte mange nordmenn forlate sine hjem med store tap, og påfølgende gjeldsproblemer. Regjeringen la en plan for hvordan vi skulle ta landet trygt gjennom den varslede dyrtiden. Sentralt i den var å skape trygghet for folks hverdagsøkonomi.
På grunn av strømpriskrise, kraftig prisstigning og flyktningestrømmen fra Ukraina så vi at utgiftene på budsjettet hadde økt med rundt 100 milliarder, og at vi manglet over 30 milliarder kroner for å få budsjettet i 2023 til å gå sammen.
Vi sto overfor følgende valg:
- Skulle vi kutte i velferdstjenestene til folk? Nei, det eneste ansvarlige var å hjelpe dem som ble særlig hardt rammet av økte levekostnader, og ellers videreføre våre gode velferdstjenester.
- Skulle vi øke skattene for folk? Nei. Prisveksten og renteøkningene var belastende nok for mange husholdninger.
- Skulle vi dekke inn de økte utgiftene ved mer oljepengebruk? Nei, vi måtte være tilbakeholdne med det, siden presset allerede var stort i norsk økonomi.
Vi så at utgiftene på budsjettet hadde økt med rundt 100 milliarder, og at vi manglet over 30 milliarder kroner for å få budsjettet i 2023 til å gå sammen.
Samtidig var det uaktuelt ikke å stille opp for Ukraina. Både fra et moralsk og medmenneskelig perspektiv, og ut fra egeninteresse som et lite naboland til Russland. Disse kostnadene måtte vi ta.
Vi tok derfor tre sentrale grep. Grep vi visste ville utløse nye, krevende debatter:
- Vi utsatte flere offentlige byggeprosjekter.
- Vi tok noen midlertidige skattegrep.
- Vi valgte å øke grunnrenteskatten på vannkraft, og å innføre grunnrenteskatt på havbruk (lakseskatten) og vindkraft på land.
Alle disse grepene har minst én fellesnevner: Vanlige folk ble skjermet fra skatteøkninger og kutt i velferden. Tvert imot økte vi støtten til de som trengte det mest.
Nå, knappe to år senere, er den økonomiske situasjonen bedre, selv om jeg vet at mange familier fortsatt har en krevende hverdagsøkonomi.
Prisveksten er på vei ned, og Norges Bank har varslet at rentetoppen mest sannsynlig er nådd. Vi har fremdeles lav arbeidsledighet, og sysselsettingen har vært den høyeste på 15 år. Det som er tilsvarende gledelig, er at norsk næringsliv i stort går svært godt.
Sikkerhetssituasjonen er fortsatt er alvorlig. Vi kommer ikke unna at det vil prege oss i lang tid, både som mennesker og som nasjon.
Selv om byggenæringen nå har krevende tider, går det bra i andre næringer. Fastlandsbedriftene har aldri før investert mer enn i 2023. I gjennomsnitt har det de to siste årene blitt etablert 6.000 nye bedrifter i måneden.
Lars West Johnsen: Drømmen om påskefjellet er et mareritt
Målet har hele tiden vært å få folk i Norge trygt gjennom denne urolige tiden, uten en stor økning i arbeidsledigheten. Sist vi opplevde tilsvarende prisvekst i Norge, tok det mange år før økonomien kom seg på fote igjen, og arbeidsledigheten holdt seg høy lenge.
Det er alltid skummelt å spå om fremtiden, men vi kan tillate oss å kjenne på at frykten for folks hverdagsøkonomi er betydelig mindre. Nå så ser prognosene bedre ut. Vi har en klar forventing om at folk flest vil oppleve økt kjøpekraft igjen, og at arbeidsledigheten vil forbli lav i et historisk perspektiv.
Reidar Sollie: Johaugs sensasjon gir grunn til ettertanke
Samtidig må vi erkjenne at sikkerhetssituasjonen fortsatt er alvorlig, både for oss her i Norge og for mange andre land. Vi kommer ikke unna at dette vil prege oss i lang tid, både som mennesker og som nasjon.
Dagsavisen mener: Sett ungdommen i sving for fedrelandet
Dette har regjeringen selvsagt med oss når vi nylig startet arbeidet med neste års statsbudsjett. Forsvar og beredskap blir en viktig prioritering fremover. Vi har heldigvis råd til å sikre landet vårt.
Vi har heller ikke råd til å la være.
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
Les også: Viggo Valle leder påskelabyrinten for siste gang
Les også: Her er Knut Nærums beste tips til krimpåsken (+)