---
Navn: Viggo Valle (69)
Hva: Programleder i NRK.
Hvorfor: Leder sin 40. og siste påskelabyrint på NRK P1 i påsken, som starter 25. mars klokken 10.00.
---
God dag. For siste gang leder du «Påskelabyrinten» på NRK P1, som du har gjort siden du startet i 1986. Har du begynt å kjenne på at det er siste runde denne påsken?
– Ja, det har vært planlagt ganske lenge, så det er en ganske godt styrt avvikling. Men ikke spør meg om neste år, når jeg ikke skal lage Påskelabyrinten, for det har jeg aldri prøvd. Det blir nok en lettelse å ikke skulle prestere 70 nye oppgaver hvert år. Jeg føler litt press på meg for å konstruere disse oppgavene minst like bra og bedre enn i fjor. Jeg kommer helt sikkert til å få abstinenser når jeg kommer over noe som kunne blitt en fin oppgave.
Hvordan kom du på ideen om å lage dette programmet?
– Det kom under en studiereise sammen med en kollega til Malmö, da jeg var programingeniør i P2 i 1986. Der overvar vi et radioprogram hvor lytterne ringte inn til et rollespillprogram. De fikk en rolle, og om de løste oppgaven gikk de videre. Vi foreslo dette for ledelsen i P2 i Trondheim, som til vår store overraskelse sa ja. Dette hadde aldri gått på Marienlyst, hvor det var tjukke skott mellom avdelingene. Der kunne aldri en programingeniør lagd radio. Vi startet med julelabyrint i 86, og synes dette var så moro at vi fulgte opp med påskelabyrint i 87. Fram til 1990 hadde vi både jule- og påskelabyrint, men da ble det for mye å lage to varianter i året ved siden av full jobb som programingeniør, så deretter ble det bare til påske.
Hvor mange oppgaver har du laget totalt?
– Det har jeg full oversikt over. I påsken i fjor rundet jeg 2.700 oppgaver, så jeg ender vel opp med nærmere 2.800 oppgaver som har vært sendt på lufta. Jeg pleier å lage 70 oppgaver, og det er sjelden jeg bruker alle. I snitt bruker vi noen og 60 oppgaver, eller 11 per gang, fordelt på seks programmer.
Hvordan går du fram for å lage en oppgave?
– Det er ideer som jeg samler året rundt. Noe jeg har sett på TV, en film jeg ser, men aller mest ting jeg har lest. Jeg er glad i å lese, og boklig lærdom gir ofte inspirasjon. Etter nyttår systematiserer jeg ideene og lager oppgaver, og vi har vært på de merkeligste steder i verden. Oppgavene starter og slutter et sted, og til slutt ender man opp med å finne skatten. De tre innringerne som klarer den lengste reiseruten er med på selve finalen påskeaften. Da kan det gå mange runder, og den som er på lufta når siste spørsmål løses, er vinneren. De tre som er med påskeaften er godt kvalifiserte, og det skal både litt flaks og mye dyktighet til for å finne skatten.
Les også: Jobb mindre – lev mer
Nå er jo» Påskelabyrinten» på TV også. Stiller det andre krav til oppgaver?
– Ja, det er det. Jeg kan jo ikke gi de som ser på TV en fordel, så de stiller andre krav til meg som oppgavemaker. Vi startet med å streame sendingene under pandemien, og de siste årene har det gått på NRK1. Et eksempel var da vi hadde nyutnevnt forsvarssjef Eirik Kristoffersen på besøk. Ha sa »Hei, jeg heter Eirik, og har to stjerner mer på jakkeslaget enn for to år siden, og en mer enn min bror». Da måtte jeg instruere han om å ikke komme i uniform for da ville de som fulgte med på TV skjønt det lett. Så han stilte i joggedress.
I dag er vi kun et tastetrykk unna all mulig slag informasjon. Er det meningen av folk skal kunne google seg fram til svarene, eller er det juks?
– Jeg kan ikke kontrollere bruk av hjelpemidler. Mange sier at det i et nostalgisk lys var nok med ettbinds leksikon og atlas. Det er også hjelpemidler, men i en helt annet kategori enn hva man har i dag. Jeg ber alltid de som er med om å tenke over at de er med i et radioprogram, og ikke bruke tiden på datamaskinen for å finne svar. For meg er noe av det mest krevende å lage oppgaver som ikke lar seg google. Det er en evig kamp mot søkemotorer, og nå har vi også fått kunstig intelligens i tillegg. Så alt dette har fått meg til å tenke om det er på tide å gi seg mens en er på topp. Jeg vil ikke at folk skal spekulere på «hva i all verden er det han Valle driver med nå».
Uttrykket «Kor ska vi reis hen?», har du registeret som eget varemerke, tilbake i 2015. Har du planer om å bruke det i andre sammenhenger?
– Ja, det har jeg jo. Jeg har registrert det som nettdomene og «Kor skal vi reis hen» blir min fremtidige hjemmeside og e-postadresse. Navnet Påskelabyrinten kan jeg ikke bruke, den er NRK sin, men «Kor skal vi reis hen» er mitt registrerte varemerke, noe NRK også vet veldig godt. Det var min gode kollega her i Trondheim, Tore Strømøy, som mente jeg burde registrere navnet, og gjøre det til en forretningsidé. Jeg har allerede fått flere henvendelser, både fra firmaer og ideelle organisasjoner om jeg vil lage et opplegg for dem. Jeg har ingen ønsker om å sitte i ro selv om jeg blir pensjonist, så om helsa holder og toppetasjen fungerer, så kommer jeg nok til å gjøre det.
Du lover en «gedigen overraskelse» denne påsken. Kan du si mer om hva vi kan vente. Et lite hint kanskje?
– Det ante meg at du ville spørre meg om det. Det er ikke 100 prosent i boks, og skulle jeg avslørt det i Dagsavisen, så ville det ikke blitt noen overraskelse. Man få heller følge med på sendingene.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det vil jeg si er Bibelen. Der finnes det så mange referanser til Bibelen i dagligspråket, så har man ikke lest i Bibelen, så er man kunnskapsmessig bakpå. Jeg har også stor sans for budskapet i det Nye testamentet, som er kjærlighetens budskap. Som guttunge fikk jeg et seksbinds leksikon av min storesøster, som jeg leste fra perm til perm, og har hatt stor nytte av. Samt Snorres Kongesagaer.
Hva gjør deg lykkelig?
– Først og fremst være sammen med de jeg er glad i, og ikke minst hun jeg skal gifte meg med 13. juli i år. Jeg har også sju barnebarn det er veldig givende å være sammen med, og se vokse opp. Tre av dem har laget dekorasjonene som jeg skal ha i studio i påsken.
Hvem var din barndomshelt?
– Mange, og særlig mange idrettshelter, som skiløper Ole Ellefsæter, skøyteløper Knut «Kupper’n» Johannesen og skihopper Toralf Engan. Jeg ble tidlig interessert i musikk, og der er Paul McCartney min store helt.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg liker meg selv ganske godt, og legger vekt på at jeg skal være omsorgsfull overfor mine nærmeste. Jeg kan kanskje være litt utålmodig, så der har jeg nok et forbedringspotensial.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Er ikke så ofte jeg gjør det, og da må jeg sørge for at jeg har trygge omgivelser. Og det hender seg at kjæresten og jeg skeier ut med god mat og drikke. 2024 blir et begivenhetsrikt år for meg, med 70-års feiring, bryllup 13. juli og konfirmasjon til det ene barnebarnet William i mai. Da må farfar holde tale.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?
– I min ungdom gikk jeg i tog under parolen «Nei til atomvåpen» og jeg var engasjert i kampen for PLO i sin tid. I dag er jeg opptatt av urettferdighet, både globalt og nasjonalt.
Er det noe du angrer på?
– Det er det helt sikkert. Det har hendt seg noen ganger har utsatt å ta kontakt med folk, og så har det blitt for sent. Det angrer jeg på, så det å utsette ting er dumt og vondt. Noe som står i sterk kontrast til at jeg i et tidligere spørsmål sa at jeg var utålmodig. Men da musikeren Sven Nyhus, som også blir hedret i Påskelabyrinten, ble 89 år under pandemien, feiret vi ham digitalt. Og da han ble 90 feiret vi ham med stor konsert i Oslo. Han døde en dag før han ville fylt 91 i fjor.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Paul McCartney. Det ville vært en drøm.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president
Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)
