Mellom bedrifter og det offentlige har vi ressurser og makt til å utgjøre en forskjell i kampen mot utenforskap. Det er på tide at hele næringslivet erkjenner ansvar og tar konkrete skritt for å skape et samfunn som inkluderer alle.
Den psykiske belastningen av å stå utenfor arbeid kan for mange starte en negativ spiral som for hver dag som går gjør det vanskeligere å komme seg ut i jobb. Tilliten til at man kan lære nye ting, mestre nye oppgaver, ta initiativ for å skape nye muligheter og evnen til samhandling, kan lett bli svekket. Den sosiale og emosjonelle kompetansen er ferskvare. Den forsvinner dessverre gradvis ved utenforskap.
I 2022 var hele 659.000 personer mellom 20 og 66 år verken i jobb eller i utdanning. Dette tilsvarer 19,7 prosent av alle i aldersgruppen, ifølge tall fra Nav. Selv om det er en nedgang på 2.000 personer fra året før, og en del av nedgangen skyldes nyankomne ukrainere, står hver femte person i yrkesaktiv alder uten arbeid og utdanning.
Statistikk fra SSB viser at det er sjelden at personer som har vært utenfor arbeidslivet i flere år, klarer å komme tilbake. De fleste blir utenfor, enten midlertidig eller permanent. Tall fra 2020 viser at kun ti prosent av de som var utenfor i minst fire sammenhengende år, klarte å komme tilbake til arbeidslivet.

Det offentlige brukte anslagsvis 194 milliarder kroner i 2021 for å støtte personer utenfor arbeidslivet, hovedsakelig i form av støtte til arbeidsledige. Det totale beløpet, inkludert helse- og justissektorens utgifter, ble anslått til å være 314 milliarder kroner. Å ha mennesker utenfor arbeidslivet har en enorm kostnad.
Samtidig vet vi at i 2050 vil det være færre personer som kan jobbe sammenlignet med i dag. Hver tiende innbygger vil da være 80 år, og det vil være færre i yrkesaktiv alder per pensjonist.
Hvordan skal vi opprettholde den norske velferdsstaten uten at flere av oss er i lønnet arbeid?
Én ting er sikkert: Landet vårt trenger den arbeidskraften det kan få for å løse viktige oppgaver knyttet til samfunnsomstilling, opprettholdelse av en sterk velferdsstat og utvikling av bærekraftige løsninger. Dagens samfunn står overfor en utfordring som krever umiddelbar oppmerksomhet og handling.
Å bekjempe utenforskap er en nøkkel for å oppnå et bærekraftig samfunn som reduserer ulikhet, forbedrer tilgangen til grunnleggende tjenester og skaper en mer inkluderende samfunnsutvikling.
Alle i næringslivet har et etisk ansvar for å bekjempe utenforskap, både i offentlig og privat sektor. Dette handler om å skape et samfunn der alle har like muligheter og respekteres for sin verdighet og sitt menneskeverd.
Den sosiale og emosjonelle kompetansen er ferskvare. Den forsvinner dessverre gradvis ved utenforskap.
Selv om bedrifter ikke kan løse problemet alene, kan de utgjøre en betydelig forskjell. Nettopp derfor er det viktig å inkludere mennesker med manglende kompetanse og hull i CV-en.
Ett eksempel på hvordan det kan gjøres, er vårt samarbeid med JobLearn og Nav. En ordning som gir mennesker som har falt utenfor arbeidslivet en sjanse. Det har skapt en rekke suksesshistorier, da nesten alle som har deltatt har kommet seg permanent tilbake til arbeidslivet.
En seier for både dem selv, arbeidslivet og samfunnet.
Det er viktig å huske at utenforskap ikke bare er en personlig tragedie for de som opplever det. Det er også en byrde for samfunnet som helhet. Et problem vi ikke kan lukke øynene for.
Uføretrygdede Paul Omar Lervåg: Ta oss i bruk!
Min oppfordring er at alle bedrifter gir mennesker som av ulike grunner har havnet utenfor, en mulighet. Erfaringen viser at det finnes en gullgruve av potensiale der ute som, hvis de får sjansen, kan bidra positivt til samfunnet og økonomien.
Ha troen på dem og vær ansvarlige som bedrifter. Sammen kan vi bidra til å bekjempe utenforskap og bygge en mer inkluderende fremtid.