Danmarks modell for lønnsfastsettelse er stort sett den samme som vi har i Norge. Så hvis det er mulig å gi særskilte lønnsløft i Danmark, er det mulig også i Norge uten at modellen for lønnsfastsettelse settes ut av spill.
Utfordringene med å rekruttere og beholde ansatte offentlig sektor i Danmark er blitt så store at statsminister Mette Frederiksen mener det er blitt et problem for velferdssamfunnet.
Løsningen? Staten gir 2.500 kroner mer i måneden til fire grupper regjeringen mener har særskilte rekrutteringsutfordringer: Sykepleiere, barnehagelærere, fengselsbetjenter og helse- og sosialarbeidere. Staten skal betale regningen på 3 milliarder kroner.
Danmark er ikke alene om å ha problemer med å sikre kvaliteten i barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester og andre velferdsoppgaver.
Det er en kjent sak at det norske helsevesenet har store problemer med å få tak i nok folk. Navs bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen etter – og mangelen på – arbeidskraft. Den viser at problemene er klart størst innenfor helse- og sosialtjenestene. Der mangler det 14.600 personer, herav 4.650 sykepleiere.
Samtidig viser søkertallene til høyere utdanning at rekrutteringsutfordringene innenfor skole og helse ikke vil bli mindre i årene fremover: Totalt var det 21,9 prosent færre som hadde lærerutdanning som førstevalg i år, mens det var 12,5 prosent færre som har søkt seg til sykepleierutdanningene. Det er sammenlignet med i fjor.
Det er uheldig for hver enkelt av oss, men også for produktiviteten i privat sektor, om velferdssamfunnet vårt forvitrer.
Det er uheldig for hver enkelt av oss, men også for produktiviteten i privat sektor, om velferdssamfunnet vårt forvitrer. Uten jevn tilgang på høyt kvalifiserte nyutdannede fra det offentlige utdanningssystemet og et helsevesen som sikrer at syke arbeidstakere kommer fort tilbake i jobb, hadde ikke bedriftene i konkurranseutsatt sektor vært så konkurransedyktige som de er.
Hvorfor har vi rekrutteringsutfordringer? Lønn er åpenbart et av svarene. Ifølge TBUs rapport om fjorårets lønnsoppgjør er gjennomsnittslønnen for personer med utdannelse over fire år rundt 300.000 kroner høyere i industrien enn i undervisningssektoren.
Praktiseringen av frontfagsmodellen i tariffoppgjørene i offentlig sektor gjør det langt på vei umulig å løfte grupper hvor det er utfordringer med å rekruttere og beholde arbeidskraft.
Det strider ikke mot frontfagsmodellen at grupper som har særskilte rekrutteringsutfordringer kan gis særskilte lønnstillegg. Det krever imidlertid politikere som tar tak i utfordringene og bevilger midlene som må til.
Tidligere når vi tok til orde for at frontfagsmodellen må kunne praktiseres mer fleksibelt, fikk vi høre fra LO og NHO at vi risikerer å sette lønnsdannelsen i Norge på spill.
Det er rart, for når det er tilsvarende rekrutteringsutfordringer i privat sektor, har pipa en annen låt.
Senest i 2021 var det store problemer med å rekruttere og beholde sjåfører i transportbransjen. Da uttalte adm. direktør Are Kjensli i NHO-foreningen NHO Logistikk og Transport (NHO LT) til E24 at «Lønningene må opp for å rekruttere flere til sjåføryrket».
Oppjusteringen skulle skje ved lokale lønnstillegg, utenom den sentrale frontfagsrammen. Fellesforbundets leder Jørn Eggum tok imot tilbudet med åpne armer – uten å uttrykke frykt for at frontfagsmodellen sto på spill.
Norske politikere: Se til Danmark!