Hvorfor er det så stille?

Mandag 4. september samlet rundt 3.000 mennesker seg for å slå ring rundt Ullevål sykehus og protestere mot sykehusplanen for Oslo. Representanter fra berørte fagforeninger og mange av de politiske partiene holdt appeller før det ble dannet en bevegelig ring rundt tårnbygget på Ullevål.

Et mektig og imponerende syn. Men hvor er pressen, hørte jeg flere si. Det var tilsynelatende ikke en representant fra media til stede ved den store markeringen. Hvorfor ikke?

Da jeg for noen år siden forsto at man planla å selge Ullevål sykehus og bygge to høyhussykehus på Rikshospitalet og Aker, kunne jeg ikke fatte det. At man etter 22. juli, pandemi og skred på Gjerdrum ikke anerkjente betydningen av beredskapssykehuset på Ullevål, var uforståelig.

Etterhvert skjønte jeg at jeg ikke var alene om å tenke slik og meldte meg som aktivist for å bidra til å redde sykehusene. Jeg møtte mye forståelse og velvilje, men også ulike versjoner av «skal Ullevål selges?» eller «er ikke den saken avgjort?».

Det ble klart for meg at viktig informasjon om sykehussaken aldri har nådd ut til befolkningen. Vi aksjonister har delt ut løpesedler, arrangert markeringer og demonstrasjoner, holdt møter og skrevet kronikker (som regel refusert i de store avisene). Vi har gjentatte ganger bedt om at saken tas opp til debatt. Men nei: Vedvarende og avvisende taushet fra de store mediehusene.

Da jeg søkte fant jeg en del kronikker og innlegg i mindre aviser, men svært få i de største. Ledere og TV-debatter om styrenes planer og beslutninger var mangelvare. Sykehusplanen for Oslo er en av de største offentlig byggesakene noensinne, så hvorfor er det så stille?

I 2011 ble Aker sykehus offisielt nedlagt. I 2016 ble det gjenopplivet. Nå var det Ullevål som skulle ofres. En deling mellom Rikshospitalet og Aker var nødvendig for å få på plass akutt- og traumefunksjonene som i dag er samlet på Ullevål. I en rapport fra 2019 advarte et samlet fagmiljø sterkt mot en slik oppsplitting. Denne rapporten ble ignorert av styret i OUS. De laget sin egen, noe som førte til mistillit og daværende direktør Eriksteins avgang. Han er for øvrig i dag styreleder for Helse Stavanger.

Det har vært så mange fortielser og skjulte agendaer i prosessen rundt sykehusene i Oslo at man må undre seg over at ikke oppgående journalister har villet grave og publisere mer rundt saken. Et av de siste tilfellene var da nåværende direktør i OUS, Bjørn Asle Bjørnbet i fjor høst villedet bystyrerepresentantene under en høring om helikopterlandingsplassen på det nye Rikshospitalet. Det skulle bare lande 37 helikoptre i året insisterte han, helt til han ble tvunget til å medgi at det snarere var snakk om 700.

Tidligere sentralbanksjef og nåværende styreleder i HSØ, Svein Gjedrem, uttalte i 2018 at Ullevål-tomta er alt for fin til å brukes til sykehus. Ja, tomta er flott: 300 mål, flat, helt sentralt beliggende, og med adkomst via fire akser. Nettopp derfor egner den seg, og ble i sin tid valgt, som tomt for Oslos hovedsykehus.

Men tomta er sannsynligvis også en av Nord-Europas mest verdifulle, og det er mange som sikler etter å «utvikle» den. Pengene fra et eventuelt salg vil styrene bruke til utbyggingen av de nye sykehusene. Men de har aldri svart på hva slags planer de har hvis det skjer. Igjen: hvor er media?

Nye Rikshospitalet og Nye Aker er estimert til å koste 55 milliarder for byggetrinn 1. Vi må imidlertid anta at det kommer til å bli store overskridelser, og styrene har allerede begynt å spare penger på den eneste måten de kan: Kutt i bemanningen og nedskjæring av behandlingstilbudet.

De er allerede godt i gang; med stenging av hjertekirurgen og ABC-klinikken på Ullevål og pasienthotellet på Rikshospitalet.

Antall sengeplasser til psykiatriske pasienter er blitt halvert de siste 30 årene. Hvis styrene og regjeringen får viljen sin, vil det bli en ytterligere reduksjon. Pasientene på Gaustad skal i så fall flyttes fra naturskjønne omgivelser til en høyblokk nederst ved Sinsenkrysset, i rød støysone, uten verdige utendørsarealer. Gaustad skal etter planen omgjøres til administrasjonslokaler for OUS. Alt dette burde være interessant for media.

Eiendomsbaroner og det private helsevesenet blir vinnerne hvis planen gjennomføres. Befolkningen og demokratiet blir taperne.

Prosessen rundt sykehusplanen for Oslo har vært en regelrett overkjøring av demokratiet. Alle bydelsutvalgene i Oslo har gått imot planen. Det samme gjelder alle fagforeningene ved OUS, bystyret, Plan- og bygningsetaten i Oslo, Riksantikvaren og en rekke andre organisasjoner. Nylig underskrev ni partier i Oslo bystyre en erklæring hvor de oppfordrer til en revurdering av sykehusplanen og en utredning av alternativer til salg av Ullevål.

Hvis planen gjennomføres, vil det bli uutholdelig på Rikshospitalet i 12–20 år framover. Ikke bare skal man holde virksomheten i gang, men øke produktiviteten i byggeperioden.

Byggingen skal foregå inni, over, rundt og under sykehuset. Eiendomsbaroner og det private helsevesenet blir vinnerne hvis planen gjennomføres. Befolkningen og demokratiet blir taperne. Dette burde interessere og engasjere media, men tausheten råder. Uvisst av hvilken grunn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen