Dør de for tradisjonens skyld?

Mange mennesker, også i Norge, lar seg fascinere av hvaler. De er høyt utviklede pattedyr, har et komplekst sosialt liv og kommuniserer over store avstander.

Det er mye vi ikke vet om hvaler, men vi vet at de kjenner smerten fra en eksploderende granatharpun og at en slik smerte er uutholdelig.

Hvalene i norsk hvalfangst blir skutt fra en bevegelig båt og det er stor fare for skadeskyting. 20 prosent av dyrene risikerer å bruke lang tid på å dø – opp mot 25 minutter. Fangsten drives i yngletiden. To tredjedeler av hvalene som skytes er hunner, og en stor andel av dem er drektige.

Fra 2023 er det heller ingen kontroll med fangsten, og hvalene dør uten at dødstid eller antall skudd registreres.

Den industrielle hvalfangsten reduserte hval-biomassen i verden med 85 prosent. Norge bidro sterkt til dette. Siden verdens land ble enige om å stanse all hvalfangst i 1982, har Norge drept over 15.000 vågehvaler.

I 2022 rapporterte Vitenskapskomiteen at man har dårlig kunnskap om vågehvalbestandens utvikling. Norge er per i dag det landet som årlig dreper flest hvaler – cirka 500 individer.

NOAH mener dyr er mer verdt enn at vi skal ha lov til å behandle dem slik. Det er på tide å se hvalenes egentlige verdi: Deres egenverdi for seg selv – men også deres verdi for alt liv i havet.

I 2022 rapporterte Vitenskapskomiteen at man har dårlig kunnskap om vågehvalbestandens utvikling. Norge er per i dag det landet som årlig dreper flest hvaler – cirka 500 individer.

Forskning viser at hvaler driver et «pumpesystem» som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet. Det gir næring til planteplankton, som betyr at flere hvaler gir mer liv i havet – også flere fisker. Hvaler øker samtidig havets evne til karbonfangst og -lagring. Forskere har uttalt at en hval er like viktig for klimaet som 1.000 trær.

Både hvalfangst og salg av hvalprodukter er forbudt i de fleste land – av miljø- og dyrevernhensyn. Norge bryter en internasjonal miljøavtale ved å drive fangst.

Det er svært kritikkverdig i en verden der naturkrisen blir stadig mer alvorlig, og internasjonale miljøavtaler burde verdsettes høyt.

Tilsynelatende drepes hvalene først og fremst for kjøttets skyld. Men bare to prosent av nordmenn spiser hvalkjøtt, en god del av kjøttet blir brukt til hundefôr og kjøttet risikerer å inneholde miljøgifter. 60 prosent av nordmenn er skeptiske til hvalfangsten av hensyn til dyrevelferd.

Dør hvalene egentlig bare for en utdatert «tradisjon»?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen