EU har gjennom sin oppfølging av rapportene fra FNs klimapanel og FNs naturpanel iverksatt endringer av skogforvaltningen – en endring også Norge bør ta inn over seg fort – for fremtiden for norsk skog svinner hurtig hen.
FNs klimapanel slår fast at skogvern er et godt og effektivt klimatiltak, og at det er stor klimagevinst ved å la karbon lagret i vegetasjon og i bakken få være uforstyrret. Det er bundet minst fem ganger så mye karbon i jorda som i vegetasjonen, og jo eldre skogen blir, jo bedre blir lagringskapasiteten ved at karbon bindes via røtter og sopp. Omfattende og intens hogstaktivitet frigir karbon lagret i jorda fordi skogøkosystemet forstyrres.
Den mest brukte hogstmetoden i Norge, flatehogst, er ekstremt skadelig for skogens kapasitet til å lagre karbon. Utstrakt bruk av flatehogst og store plantasjeskogområder med monokulturer ødelegger denne evnen, og forringer skogens evne til å begrense den globale oppvarmingen og klimatruslene som følger.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/WA64AS4BNVCOTIRWQTIJWZM7JU.png)
Vi opplever allerede at klimaet er endret, og vi kan forvente mer intens nedbør og lengre tørkeperioder med høye temperaturer. Dette kan ramme som flom og avlingssvikt, men også som skogbrann og insektangrep. Ensartede, tørre plantasjeskoger blir dermed en trussel mot Norges klimaberedskap og forringer robustheten til skogen både som leveområde for arter og for uttak av kvalitetsvirke.
For å begrense denne type klimarisiko og øke mengden karbon lagret i norske skoger bør norsk skogforvaltning endres. Den utstrakte bruken av flatehogst må begrenses, og dette må skje fort. Gode priser på tømmer har sørget for at norsk skog forsvinner i rasende fart. Hogstaktivitet skal vi selvfølgelig fortsette å ha, men vi må i langt større grad ta i bruk differensiert hogst, klimatilpasset replanting og naturlig foryngelse.
Hva sier forskningen?
Et skogbruk som kombinerer forskjellige målsettinger i skogen (som klima, biologisk mangfold, rekreasjon, tømmerproduksjon) er mulig, men ikke finnes i utstrakt praksis i dag. Dette er også tilfelle i EU, som i ny skogstrategi påpeker at “Dagens industriskogbruk ikke er bærekraftig og bør endres”.
Vi har i Norge vært for ensidig opptatt av at unge trær vokser raskt og tar opp mye karbon, og at hogst og skogplanting dermed var bra for klimaet. Dette er problematisert fra flere deler av fagmiljøet. BioFokus etterlyser i høringssvar til Klimakur analyser hvor foreslåtte tiltak veies opp mot alternativer som gir mindre konflikt med økosystemtjenester fra skog, og legger fram forskning som viser at beslutningstakere vil ha bedre helhetlig styring ved økt vern av skog.
Norsk institutt for naturforsknings rapport «Skogvern som klimatiltak» slo fast at skog med biologisk mangfold er viktig for å ta vare på skogens karbonlager. Bevaring av gammel skog kan fylle begge formål.
Konsekvensene er store og øker dramatisk for hver dag skogbruket selv får definere begrepet bærekraft.
I regjeringens klimamelding fra 2012 ble det slått fast at skogvern i Norge er et godt klimatiltak og at det norske skogvernet skal styrkes. I 2016 vedtok stortinget mål om 10 prosent vern, noe som skjer på privateid grunn gjennom ordningen for frivillig vern – men det ble ikke satt noen frist for når dette målet skulle være nådd. Per Januar 2023 er kun 5,2 prosent av skogarealene i Norge vernet.
Hvordan fungerer skogbruksloven?
Skogbruksloven – og bærekraftsforskriften knyttet til denne ivaretar skogverdier, men er dessverre svært generell og ufullstendig, og kommer til kort i praksis.
I forskriften heter det at: «Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeier sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog».
[ Klimakrisen er lokalpolitikk ]
Alle som har vært i nærheten av et flatehogstfelt vet dette sjelden er praktisk forenlige med dagens mest anvendte hogstmetode. Lovverket er tøyelig, og klima-, natur og miljøorganisasjoner og skogbruksnæring har ofte vidt forskjellige tolkninger av samme lov.
Vi vet også at loven ikke kan brukes til straffeforfølgelse, og spør oss derfor hva dens virkning egentlig er. Vi etterspør hvordan det norske skogbruket kan bidra til de nødvendige klimamålene, når lovgivningen den lever etter ikke klarer å forvalte det.
Skogbruksloven og bærekraftsforskriften må tilpasses en ny virkelighet – nå.
Loven fordrer at man ikke hogger der avvirkning vil gi varig tap i skogens i reproduksjonsevne, og at plikten til å etablere ny skog overholdes. Dette er imidlertid ikke nok i vår nye klimarealitet – med tanke på både et hurtig endret klima og våre forpliktelser til Parisavtalen.
Vi trenger en ny skogbruksforvaltning, hvor målet må være større, sunnere og mer artsrike skoger som lagrer mer karbon og som også sikrer skog som er mer motstandsdyktig mot klimaendringer. EUs skogstrategi legger opp til større mangfold, spesielt mer løvtrær og blandet skog, samt skog med trær av forskjellig alder. Dette er noe også Norge bør etterstrebe.
I praksis betyr dette en ny skogforvaltning hvor størrelsene på hogstflatene begrenses vesentlig, vi må se mer bruk av differensiert hogst, lengre omløpstid og blandede bestander med større biologisk mangfold. Vi har fornyet kunnskap karbonkretsløpet og biodiversiteten over og under bakken i skogen, som må føre til vesentlige endringer i rammebetingelsene for skogbruket. Stortingspolitikerne må kreve at dette arbeidet starter umiddelbart.
Konsekvensene for ettertiden er store, og øker dramatisk for hver dag skogbruket selv får definere begrepet bærekraft slik de gjør i dag. En forskningsbasert tilnærming til forvaltning av skogarealene våre er noe skogeiere, skogbruksnæringen og treindustrien i Norge er tjent med.
Tre for en – bygge beredskap, dempe endringer og lagre karbon
Skogbruket og skogbrukspolitikken i Norge spiller en viktig rolle for hvordan vi kan nå våre klimamål og stå ved våre forpliktelser til pariasavtalen, men er også viktig for å bygge beredskap og tilpasning til klimaendringer helt lokalt. Norge har noen av de mest fruktbare skogområdene i Europa, også i et lengre klimaperspektiv. Denne skogen kan hjelpe oss å begrense utslipp, lagre karbon og bygge resiliens mot økte klimaendringer.
Ved god forvaltning av skogen vil Norge kunne være robust i møte med klimaendringer, og også bidra til å dempe klimaendringene. For at skogbruket skal klare dette må vi ha med oss lovverket. Vi har ikke tid til å la overgangen skje frivillig av skognæringen, da næringen i stort fortsatt har et for ensidig fokus på kortsiktig profitt fremfor langsiktig trygghet.
Dagsavisen gjør oppmerksom på at Brita Staal er leder for klimaarbeidet til Smart Innovation og Gunnar Veastad er medlem i Naturvernforbundets skogutvalg, men skriver her som privatpersoner.