Island stopper hvalfangst – Norge lukker øynene

I 2022 ble hvalfangere på Island pålagt tilsyn i form av filming av hver skuddsituasjon, og inspektører om bord på båtene. På bakgrunn av funnene, har Island besluttet å stanse fangsten. I Norge er det nå ingen registrering av dyrenes situasjon under fangsten.

Et råd sammensatt av ulike spesialister på dyrevelferd har konkludert med at den islandske hvalfangsten ikke er i tråd med dyrevelferdsloven i landet. Islands landbruks- og fiskeriminister, Svandís Svavarsdóttir, har stanset fangsten fram til 31. august.

Av totalt 148 hvaler var det 41 prosent som ikke døde kort tid etter å ha blitt skutt med granatharpunen. Gjennomsnittlig tid til død for disse hvalene var 17,4 minutter. En av hvalene forsvant med en harpun i ryggen etter at tauet røk. En av hvalene levde i nesten to timer med flere harpuner i kroppen, før den døde.

I Norge derimot, har man nå mindre tilsyn med hvalfangsten enn noen gang. Det har ikke vært krav om inspektører om bord på båtene siden 2005, og fra og med i år er kravet om ferdsskriver også fjernet.

En studie fra norsk hvalfangst i 2011/2012 fant at hvaler risikerer å leve så lenge som 25 minutter etter å ha blitt skutt. Et flertall av nordmenn mener dette er dyrevelferdsmessig uakseptabelt, ifølge en opinionsundersøkelse utført av Respons analyse for NOAH i 2021. Men i realiteten vet vi ikke om tallene er enda verre også i Norge: Praktisk fangst blir ikke kontrollert.

NOAH oppfordrer nå norske myndigheter om å innføre filming av hver skuddsituasjon også i den norske hvalfangsten, og at denne dokumentasjon blir offentliggjort – slik man nå har gjort på Island.

Samtidig burde det ikke anses å være mer i tråd med norsk dyrevelferdslov enn det er i tråd med islandsk lov, å la hvaler lide med harpuner i kroppen over lengre tid. Det man allerede vet om fangsten i Norge, tilsier at også den må stoppes.

Det er også flere grunner enn dyrevelferd som tilsier at hvalfangsten bør stoppes. Nyere forskning viser at hvalene er viktige i kampen mot klimaendringene og for et sunnere hav. Dette er fordi hvalene resirkulerer og forflytter viktige næringsstoffer i havet når de beiter på dypet for så å gå opp og «gjødsle» havoverflaten. De transporterer også næringsstoffer over store avstander på grunn av sine lange migrasjoner. De gir dermed grunnlag for at mer planteplankton skal kunne vokse. Planteplankton på sin side er grunnlag for annet liv – slik at det kan bli flere fisker der det også er hvaler. Og ikke minst; planteplankton er essensielt i havets evne til å ta opp og lagre CO₂.

Havet trenger flere levende hvaler, men det er også viktig at hvalene får dø naturlig, og ikke gjennom fangst: Når hvaler dør, synker de til bunnen og lagrer store mengder CO₂, og bidrar til havbunnens økologi. Det Internasjonale Pengefondet har på bakgrunn av dette kalt hvalene for «Naturens løsning på klimaendringene».

En rapport fra den norske Vitenskapskomiteen fra i fjor konkluderte med at «Kunnskapen om vågehval er mangelfull, og det er vanskelig å beregne hvor stor bestanden er globalt, og hvordan den utvikler seg.» Videre står det i rapporten at vi mangler viktig kunnskap om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi. Vi vet altså ikke hvordan det står til med totalbestanden, om antallet går oppover eller nedover.

Det vi derimot vet, er at hvaler trues av både forurensing, kollisjoner med skip og ikke minst bifangst i fiskeredskaper. Og at den største årsaken til unaturlig død for vågehvaler er hvalfangst. Ut ifra et føre-var-prinsipp bør dermed hvalfangst opphøre.

Av de 500–600 hvalene som blir fanget i Norge i året er ca. 80 prosent hunner, og minst halvparten av disse er drektige. Hvaler skytes mens de er drektige, til tross for at dyr i Norge i utgangspunktet er fredet i yngletiden. Samtidig er det et flertall i befolkningen som mener yngletidsfredningen bør respekteres, også for hval: I opinionsundersøkelsen fra 2021 var 63 prosent enige i at det var uakseptabelt at drektige hvaler drepes.

Det er stadig flere grunner til å stanse hvalfangsten. Island har tatt konsekvensene av at hvalfangst påfører hvalene store lidelser, og ikke minst har de tatt grep for å finne ut hvordan hvalene opplever den konkrete fangsten. Det er på tide at Norge også tar innover seg de store etiske problemstillingene rundt hvalfangsten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen