Nyheter

Ni ting du lurer på om kokain

Hva gjør kokain med kroppen? Hvor utbredt er det? Og er det bare rikinger som bruker kokain? Vi har spurt ekspertene.

Tonnevis av kokain er den siste måneden oppdaget i banankassene på Bama i Oslo. Denne uka fant Tolletaten hundre kilo på et lasteskip i Kvinnherad. I vårens TV-drama Exit er det hvite pulveret overalt. En Hollywood-produksjon om en kokainbjørn (!) går på kino. Ja, selv NRK har i vinter blitt rammet av en skandale knyttet til noe som ser ut som kokain.

Kokain er rett og slett på alles lepper om dagen. Men er det i alles neser?

Og hva gjør egentlig kokain med kroppen vår, på godt og vondt? Vi tok med spørsmålene til én sosiolog og en lege. Her er svarene vi fikk:

Bruker folk i Norge mer kokain enn før?

Det kan se ut til at noe flere unge voksne enn tidligere bruker kokain, forklarer Marit Edland-Gryt, som er sosiolog og forsker på rusmidler ved Folkehelseinstituttet.

En representativ undersøkelse blant hele befolkninga i Norge viser at 4,7 prosent i alderen 16-30 har brukt kokain de siste tolv månedene. Det er over en dobling siden samme undersøkelse for ti år siden. Likevel er jo dette en liten andel av befolkninga.

Edland-Gryt og kollegene har også gjennomført en utelivsstudie, hvor hun de har intervjuet folk som går mye på byen i Oslo, både med spørreskjema, spyttprøver og lengre intervjuer. Blant dem oppga omtrent 14 prosent (både i 2014 og i 2017) at de hadde brukt kokain de siste tolv månedene. Rundt hver fjerde sa de hadde prøvd det.

– Det var overraskende høyt, sier forskeren.

Portrett

Hvorfor bruker folk kokain?

Rusforsker Marit Edland-Gryt var overrasket over hva hun fant ut på dette spørsmålet, i intervjuene med de som hadde brukt kokain.

Kokainbrukerne snakket nemlig mindre om den konkrete ruseffekten, men mer om hvordan det er en del av det å være på byen. De fortalte at kokainen kunne være med på å moderere alkoholkonsumet og følelsen av hvor fulle de var.

– De så på det som et funksjonelt rusmiddel.

– Folk vil drikke mer uten å bli fulle, derfor kokain?

– Ja, for eksempel for å komme inn på utesteder, eller for å kunne sjekke opp folk.

– Øhh, fungerer det?

– Det er jo et spørsmål, og det sier ikke mine data noe som helst om. Men de følte seg mindre fulle. I tillegg snakket brukerne om det sosiale rundt rusbruken. Å gjøre noe sammen. Fellesskap med venner.

– Det er illegalt, og det gjør kokainbruk til en overskridelse. De ser på det som en kollektiv greie, ikke bare som en individuell følelse av rus, sier hun.

Hvor mye koster det?

– Jeg vil være forsiktig med å si hva ett gram koster fordi det varierte hvor mye de sa de betalte, sier rusforsker Edland-Gryt.

– Mange sa at de betalte 1200–1500 kroner per gram for stoff med høy renhet og kvalitet. Men de som kjøpte på vei til nachspiel, betalte kanskje bare 600 per gram. De visste jo at de ble lurt litt av at de kjøpte det på Schous plass klokka tre på natta. Men det var prisen å betale for ikke å være smarte nok til å kjøpe på forhånd.

– Hvor mye bruk holder ett gram til, da?

– De sa at de ofte kjøper ofte ett gram og deler mellom to eller flere venner, fordi kokainrusen er kortvarig, og man ofte bruker det mange ganger i løpet av en kveld. En dose er gjerne 30–50 milligram rent virkestoff. Men det varierer mye. Hvis man vet at man har kjøpt dårlig kvalitet, så vil man ta mer i hver dose.

– Så det kan gjerne koste 500–700 kroner for en kveld?

– Ja, kanskje. Og mindre hvis det er dårlig kvalitet. Den helt reine, den var det ikke så mange som fortalte at de brukte så ofte. Noen sa de brukte en 800 kroner eller en tusenlapp på et gram.

Er kokain for rikinger?

– I våre data er det ingenting som tyder på at dette bare er et vestkantfenomen, forteller Edland-Gryt.

– Det er veldig dyrt å være på byen i Oslo. Å drikke øl og drinker, å komme inn på utestedene og ta taxi hjem. Kokain var ikke nødvendigvis en så stor del av helhetssummen for dem en kveld på byen, sier hun.

– Så inntrykket vi får fra Exit, det er kanskje ikke riktig?

– Jeg vil i hvert fall nyansere at det er et «Exit»- og overklassefenomen. Både legal og illegal rusmiddelbruk i Norge er dyrt. Det å være på byen er dyrt uansett hva du bruker. Og kokain av medium kvalitet er ikke nødvendigvis ekstremt dyrt sammenlignet med alkohol.

Kokainet var gjemt i banankasser som kom fra Tyskland. Foto: Oslo politidistrikt / NTB

Er det vanlig?

Edland-Gryt forteller at hun ser en viss normalisering av kokainbruken innad i noen sosiale nettverk. Men på den andre sida sier de som bruker at de har mange venner som ikke vet det.

– Man får sosiale lommer av normalisering, mens det store flertallet ikke tror de kjenner noen som bruker kokain. Det tyder ikke på sosial aksept, for da ville man i større grad fortalt det til alle venner, sier hun.

dop

Hvordan får folk tak i kokainen?

– Det handler ofte om å kjenne folk som kjenner folk. En jeg snakka med sa han hadde tre ulike kontakter. En som alltid kunne kontaktes, men var dyrere. En annen hadde spesifikke tidspunkter, men bedre kvalitet. En tredje kontakt var mer tilfeldig på gata, sier Edland-Gryt.

– Flere hadde også overraskende fortellinger om eldre damer som de kunne dra hjem til, som solgte amfetamin. Det er vel en måte å drive business på uten å være mistenkelig overfor politiet.

– Men hovedinntrykket er at de hadde en ung mann som dealer. Folk man gjerne møtte med bil et sted. Og at det var litt stress knytta til selve kjøpshandlingen, forteller hun.

Hva gjør kokain med kroppen?

Effektene på kroppen er flere, både i blodårene, hjertet og hjernen, forteller Jonas Kinge Bergland. Han er komiker og lege, og skreiv i etterkant av Sophie Elise-skandalen tidligere i vinter en kronikk i Aftenposten, med tittelen «Det du ikke vil vite om kokain».

– Det ene er at det trekker blodårene sammen, som gjør at du øker blodtrykket. Det er jo ikke en voldsomt ønsket effekt. Men det demper kanalene som slipper natrium inn i nervecellene. Da demper det smerte-nerveimpulser. Det er utrolig effektivt middel ved lokalbedøvelse.

– Er det sånt som brukes hos tannlegen?

– Ikke så mye hos tannleger, men i operasjoner i øye og nese. Etter hvert som man oppdaget at kokain var avhengighetsskapende lagde man også syntetiske varianter. Xylocain og sånt. Det at det kan blokke natriumkanaler i nervevev gjør at det også kan gi hjertestans. For hjertet har et eget nervevev med en egen puls. Hvis kokainet blokker natriumkanalene i hjertet, så kan det gi hjertestans.

Bergland

– Er det vanlig?

– Nei, vanlig er det ikke. Men det skjer ofte nok til at det er ganske dramatisk.

– Det at nervene blokkes … det høres jo ikke noe gøy ut?

– Nei da. Dette er effekten ute i vevene. Så er det den sentralstimulerende effekten. Der er det med på å øke konsentrasjonen av noe som heter nevrotransmittere. Dopamin, noradrenalin. Og serotonin. Spesielt dopamin.

– Det er det som er gøy?

– Ja, det er et voldsomt belønningssystem. Du får en enorm form for velvære. Det er veldig behagelig, man får økt selvtillit og nedsatte kritiske evner.

Kokain er kjent for å kunne gi sår i nesa. Hvorfor det?

– Nesebrusken har veldig lav blodtilførsel, men den trenger det den får. Og når du da putter inn kokain som strammer til blodårene kan man få vevsnekrose. Da skrumper nesebrusken inn og blir gummiaktig og rar. Eller det bare blir et sår, man får rett og slett hull i nesa, sier Kinge Bergland.

– Er det vanlig?

– De som får disse problemene vil sannsynligvis fikse det hos en plastisk kirurg. En som bruker kokain har jo ofte penger. Det er jo en veldig dyr hobby.

Skader kokain hjernen?

– Nei, men det som skjer når man stadig får veldig høy konsentrasjon av dopamin, er at det gir et falskt signal til hjernen. «Nå er det veldig mye dopamin her, så du trenger ikke produsere så mye.» Det gjør at du får et underskudd av dopamin, som igjen gjør at du får et voldsomt ubehag ved å ta bort kokainet.

– Tar det kort eller lang tid?

– De fleste som tar kokain vil ha mer kokain med en gang, fordi rusen er såpass belønningssystemforsterkende. Nedreguleringen, den starter først etter litt tid. Men det er svært vanedannende.

– Er det vondt? Eller blir man trist og lei?

– Det er ikke fysisk smertefullt å ta bort, som ved heroin. Det er mer paranoia, nedstemthet, ubehag. Alle de motsatte effektene. Impotens er også en ting som dukker opp, men det er mer på grunn av blodåresammentrekningen.

Illustrasjonsfoto: Effektene på kroppen er flere, både i blodårene, hjertet og hjernen, forteller Jonas Kinge Bergland.

Kinge Bergland trekker også fram at kokainet øker hjertefrekvensen. Sammen med at blodårene trekker seg sammen øker det faren for hjerteinfarkt.

– Men økt hjertefrekvens er kanskje bra for noe?

– Ja, det stemmer. Kroppen regulerer hjertefrekvensen når det er behov for det. Men da skjer det i henhold til behovene. Med kokain kræsjer disse systemene, sier han.

– Kan man bruke det som doping?

– Nei. Det ble brukt blant syklister på seksti og søttitallet. I den siste delen av løpet. Men det var jo veldig, veldig farlig, da. Folk døde jo.

– Det trekker ned.

– Det trekker ned. Og så kommer du ikke i mål heller, det er dumt sånn sett.

Mer fra Dagsavisen