Det sier Frps skolepolitiske talsperson på Stortinget, Himanshu Gulati, som også sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Tirsdag denne uken debatterer Stortinget et Frp-forslag i fem punkter med tiltak for å stoppe volden i skolen (se faktaramme nederst).
– Vi har en voldsepidemi i norsk skole. Både lærere, forskere og andre melder om det samme. Selv om det utvilsomt er verst i Oslo, gjelder det også ellers i landet, sier Gulati, som mener både stortings- og lokalpolitikere må ta større ansvar og grep for å stoppe volden.
[ Eksplosiv økning i rapportering av vold og trusler ]
– Ikke vært prioritert
Gulati viser til at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i slutten av mars la fram forslag til ny opplæringslov, uten at lovteksten som skal regulere vold, trusler og utagerende elevatferd i klasserommet var på plass.
Ifølge kunnskapsministeren var det fordi man ville gå en ekstra runde for å sikre et resultat som både ivaretar elevperspektivet og lærernes rettssikkerhet. Spørsmålet dreier seg blant annet om og hvordan lovverket kan hjemle fysisk makt mot elever. Et konkret forslag skal foreligge før sommeren.
Det er dette temaet jeg opplever at engasjerer lærere og foreldre.
— Himanshu Gulati, Frps stortingsgruppe
Etter Gulatis mening er ikke dette godt nok:
– Arbeidet med ny opplæringslov har pågått i årevis. At man legger fram et lovforslag på 719 sider med flere titalls forslag, men ingen tiltak for å stoppe volden i skolen, viser at voldsproblemene i skolen over tid ikke har vært tatt tilstrekkelig på alvor og prioritert, sier Himanshu Gulati, som selv har fått høre mange vonde historier:
– Jeg reiser rundt i hele landet og holder foredrag om skole nesten ukentlig. Det er dette temaet jeg opplever at engasjerer lærere og foreldre mer enn noen annet, sier han.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle, kommenterer kritikken slik:
– Da Solberg-regjeringen, som Gulati selv var en del av, i 2021 sendte opplæringsloven på høring, inneholdt den ikke forslag til regler om bruk av fysisk makt. Nå tar vi ansvar for tilstrekkelig å belyse denne viktige problemstillingen, før vi i løpet av våren sender på høring konkrete forslag til regler om når ansatte i skolen kan fysisk gripe inn mot elever, sier Vevle.
Han framholder at en tydelig lovregulering vil gi et klart hjemmelsgrunnlag og øke rettssikkerheten, både for lærere og elever:
– Dette kan også bidra til at skolen setter i gang et systematisk og forebyggende arbeid, og til at flere ansatte får kompetanse og økt trygghet, legger han til.
[ Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der ]
– Helt feil signal
Ifølge tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt blir hvert år 36.000 arbeidstakere innen undervisning utsatt for vold og trusler på jobb. Gruppen plasserer seg dermed blant de mest voldsutsatte i norsk arbeidsliv sammen med politi og helse/omsorg. Verst er det i grunnskolen der 26 prosent av lærerne rammes.
Dagsavisen skrev også nylig om hvordan Statsforvalteren i Oslo og Viken melder om en eksplosiv økning i antall barn og foreldre som klager på et utrygt skolemiljø der vold, trusler og utagerende atferd er blitt en del av skolehverdagen.
Denne saken må løftes både nasjonalt og lokalt.
— Himanshu Gulati, Frp
I Oslo ble det i 2022 rapportert inn 4.964 volds- og trusselhendelser, ifølge Utdanningsetatens egen oversikt.
At Oslos skolebyråd nylig var ute i VG og frontet utprøving av en ny eksamensordning, mener Gulati gir et helt feil signal:
– Dette handler om å prioritere det viktigste først, nemlig å lage tiltak for å stoppe volden i skolen. Jeg har ingenting imot nye eksamensordninger, men dette er dårlig timing og et helt feil signal å gi når «det brenner i eget hus», sier Himanshu Gulati til Dagsavisen.
Vi politikere må kunne ha flere tanker i hodet på en gang.
— Sunniva Holmås Eidsvoll, skolebyråd i Oslo
Han påpeker at mange skoler har gode rutiner og praksis for rapportering av vold og avvik, men at det på langt nær gjelder alle:
– Vi ser en tendens til at vold og trusler i skolen legges lokk på uten å adresseres på en nødvendig måte.
– Denne saken må løftes både nasjonalt og lokalt. Vi står i en akuttsituasjon. Politikere både på Stortinget og i kommunene må sette seg inn i statistikken og få med seg hva som skjer sånn at vi kan gjøre noe med situasjonen. Volden i skolen går kraftig ut over elever, lærere og læringsmiljøet med enorme omkostninger, understreker Frps skolepolitiske talsperson, Himanshu Gulati.
[ Oslo-rektor om elever som bankes opp på skoleveien: – Dette hører vi jo om nesten hver dag ]
– Prioriterer dette høyt
Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), avviser at utspillet om utprøving av ny eksamensordning er umusikalsk – Osloskolens utfordringer med vold og trusler tatt i betraktning:
– Vi politikere må kunne ha flere tanker i hodet på en gang, fastslår Eidsvoll, og fortsetter:
– Jeg synes det er utrolig viktig at vi får mer kunnskap om hvordan eksamen og vurdering kan gjøres på nye og bedre måter. Derfor søker vi Utdanningsdirektoratet om å få gjøre forsøk med alternative vurderingsformer, der langtidsoppgaver er ett av flere alternativer som vi ønsker å teste ut, sier Eidsvoll. som mener elevene fortjener et mer rettferdig og helhetlig vurderingssystem.
– Både fordi dette kan motivere til å lære mer, men også fordi en dårlig dag på eksamen ikke får ringvirkninger for resten av livet, sier hun.
SV-byråden fremholder at forebygging av vold og trusler i skolen er noe av det som opptar henne aller mest, og er en sak hun prioriterer høyt:
– I desember la byrådet fram en helhetlig plan for forebygging og håndtering av vold og trusler i Osloskolen, trolig den mest omfattende og systematiske av slike planer i Skole-Norge. De siste to årene har vi også bevilget til sammen 33 millioner til arbeidet mot vold og trusler i Osloskolen. I år har alle skolene fått tilbud om et praktisk kurs i håndtering av vold og trusler, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, som samtidig erkjenner:
– Vold- og trusselhendelser er et stort problem i hele landet, ikke bare i Oslo, men antallet hendelser er for høyt. Derfor prioriterer vi dette arbeidet høyt.
[ Oslolærer forteller: Plutselig en dag stod hun med en pistol rettet mot seg ]
[ Få eller ingen saker meldes til Arbeidstilsynet ]
---
FRP-FORSLAGET:
Dette er innholdet i forslaget Frp har fremmet, der Stortinget ber regjeringen:
- Komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lærerens stilling i skolen kan styrkes, herunder gjennom økt myndighet, utvidede fullmakter for bortvisning av elever, anledning til å gripe inn og beskytte seg selv og andre i farlige situasjoner og lignende. Forslagene bør også inkludere en styrking av skoleledelsens mulighet og virkemidler til å håndtere og reagere på vold og trusler som skjer i skolen. Om nødvendig for gjennomføring av tiltakene bes regjeringen fremme forslag til konkrete lovendringer.
- Sørge for økt fokus på klasseledelse i lærerutdanningen.
- Sørge for økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen.
- Vurdere innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler, vurdere innføring av faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler og vurdere hvilke reaksjoner som kan ilegges personer som utøver vold og trusler i skolen.
- Om årlig å rapportere om statistikk og utviklingen når det gjelder vold og trusler i norsk skole.
Representantforslaget er undertegnet: Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Terje Halleland, Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen og Erlend Wiborg.
---
