14. april hadde Dagsavisen en større artikkel om miljøkriminalitet og miljøverstinger som bryter loven gang etter gang.
I saken uttaler Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, at tilsyn er et av deres viktigste virkemidler for å kunne sanksjonere mot de som bryter regelverket.
Dagens lovverk rundt jakt med feller har mangler som gjør det vanskelig for Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn (SNO) å drive tilsyn for å sikre at regelverket følges, og at miljøkriminalitet oppdages.
Antallet dyr som dør i fangstfeller hvert år er ukjent. Dette er dyr som kråke, bever, gaupe, mår og jerv, men også kjæledyr som katter og hunder.
I februar rapporterte flere medier om katten Poppy som ble funnet pint i hjel i en minkfelle. Denne saken er dessverre ikke unik og illustrerer de grunnleggende problemene med bruk av fangstfeller som jaktform.
I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst fremgår det at slagfeller skal ha en slagkraft som dreper dyret momentant, og at fangstfeller bare skal rette seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for. Ofte brytes dette regelverket.
Jegeren er garantisten for at dyrevelferden ved fellefangst er god, men uten fullgode kontrollmekanismer på plass er det bukken som passer havresekken.
Som saken med Poppy viser, tar fellene feil dyr og fører altfor ofte til unødvendige lidelser som følge av feilslag.
Slagfeller slår i blinde alt som går i den – det være seg fugl, ekorn eller i verste fall en nysgjerrig barnehånd. Om fellen er konstruert feil eller om feil dyr går i fella, vil ikke slaget drepe dyret momentant, og dyret kan risikere å sitte fast i timevis eller dagevis før det dør. Det er i dag ingen krav til registrering eller rapportering av bifangst eller feilslag.
I et oppslag på TV2.no 25. mars sier jakthund- og viltkonsulent i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), Olav Greivstad, at NJFF ikke ser så mange tilfeller av bifangst slik som i saken om Poppy. Han anslår at de kanskje får én sak i året.
På Facebook kan man finne grupper som «Fellefangst» med over 10.000 medlemmer og «Mårfangst!» med over 7.100 medlemmer. Dette tyder på at fellefangst er en utbredt jaktform.
[ MDG mener regjeringen ikke tar ulovlig jakt på alvor: – Sp ønsker å utrydde flest mulig rovdyr ]
Aktivt Rovdyrvern (ARV) observerer at det legges ut en rekke bilder av feilslag og bifangst på fellegrupper hvert år, til tross for at de oppfordres til å ikke dele slike bilder. Feilslag og bifangst forekommer i langt større monn enn det NJFF vil innrømme, men i hvor stort omfang er det i dag ingen som vet fordi det ikke er rapporteringsplikt på dette.
Det er kun søknadsplikt på båsfeller til gaupe og jerv, og meldeplikt på feller til villsvin og snarefangst av rype. Feller til alle andre typer dyr kan settes fritt opp så lenge det er innenfor jakttiden, og så lenge jegeren har fått tillatelse av grunneier.
Fordi det ikke er søknadsplikt eller meldeplikt på de fleste felletyper, er det ingen – verken Miljødirektoratet, SNO eller viltforvaltningen i kommunene – som har oversikt over hvor mange feller som er i bruk. Ingen andre enn jegeren og grunneieren som gir tillatelse til å sette opp fellene har oversikt over hvor disse står, og disse har kun oversikt over sine feller.
Ifølge SNO har de logget 49 kontroller av felle- og båsfangst i 2022. Dette var både kontroll av fangstinnretning og fangstutøvelse. Det ble funnet avvik ved 14 av disse, og 13 av avvikene er per desember 2022 anmeldt til politiet. 27 prosent av alle kontroller i 2022 førte altså til anmeldelse. Dette er antakeligvis bare toppen av isfjellet, fordi SNO er avhengig av tips eller oppdrag fra statsforvaltere.
[ Lovløse jegere går fri: – Det er svært urovekkende ]
Hadde Miljødirektoratet, SNO og kommunene hatt oversikt over plasseringen av alle feller som er i bruk i jakta, hadde de også hatt mulighet til å kontrollere at disse brukes forskriftsmessig og gjort lettere å oppdage tjuvjakt.
Fellefangst er en ordning som i dag er basert på tillit. Jegeren er garantisten for at dyrevelferden ved fellefangst er god, men uten fullgode kontrollmekanismer på plass er det bukken som passer havresekken. Om tilliten til jakta skal opprettholdes, kan vi akseptere at det skjer uten at miljømyndighetene har verktøy for å drive tilsyn og oppdage miljøkriminalitet?
Av dyrevelferdshensyn burde fellefangst vært forbudt, men så lenge det fortsatt er lovlig, må meldeplikt på fangstfeller og rapporteringsplikt på feilslag og bifangst inn i lovverket. Staten må ha virkemidler for å stanse miljøverstingene.
[ Nå kan du følge fiskeørnene minutt for minutt, fra reiret ved Fredrikstad-kysten ]
