Grunnvannet vårt sikrer oss rent drikkevann, vann til industri og landbruk. Og vi har tatt det som en selvfølge at det alltid er der. Det er dessverre ikke riktig. Grunnvannet vårt er under press.
Som samfunn har vi stilt oss stadig dårligere, vi vet rett og slett for lite om grunnvannets tilstand og hvordan vi skal forvalte det. Det eneste vi vet er at mer tørke, flere flommer og flere skred vil komme.
Vi liker å tenke på Norge som et land der store ferskvannskilder er utømmelige, og når regnet faller og elvene flommer over, virker ingenting så fjernt som å snakke om mangel på vann. Men både tørkesommeren 2018 og fjoråret viste oss hva vi må vente oss mer av i fremtiden: Tørke som strekker seg langt nedover i jordlagene.
Vi som skriver dette representerer fagmiljøet for grunnvann i Norge, og vi roper varsku. Faktum er at den norske forvaltningens kapasitet til å forvalte grunnvannsressursene har nådd et absolutt bunnpunkt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) er ett av forvaltningsorganene med nasjonal spisskompetanse på grunnvann som gjør en svært viktig jobb i forvaltningen av grunnvannet vårt. Etter en kraftig nedbemanning de senere årene, skal disse arbeidsoppgavene nå dekkes av 1–2 årsverk. Da sier det seg selv at forsvarlig forvaltning blir umulig.
NGU har i årsrapportene til departementet varslet at kartlegging av grunnvann er på et kritisk lavt nivå, men regjeringen har ikke prioritert satsingsforslag.
Vår manglende innsikt vil ubønnhørlig også få konsekvenser for liv og helse.
For å sikre god forvaltning av grunnvannet vårt er det seks konkrete tiltak som må settes i verk:
- Norges grunnvannsforekomster må kartlegges og overvåkes i samsvar med de EØS-rettslige forpliktelsene etter EUs vanndirektiv
- Data om grunnvann og undergrunnen må digitaliseres og tilgjengeliggjøres
- Kompetansen om grunnvann i offentlig sektor må økes gjennom gode veiledninger og kurs
- Eksisterende regelverk må håndheves i større grad, blant annet flere konsesjonsvedtak og bedre vurderinger av grunnvann i konsekvensutredninger
- Ansvarsforholdene i offentlig sektor må bli klarere for å unngå ansvarspulverisering
- Regelverket for å unngå skade ved tiltak i undergrunnen (for eksempel fra energibrønner) må revideres
Det finnes elver du ser, som Glomma og Altaelva. Så finnes det vannstrømmer du ikke ser, de som beveger seg under grunnen. Selv om grunnvann er en usynlig del av vannressursene våre, utgjør det 97 prosent av alt tilgjengelig ferskvann på jorden, og er derfor en viktig forutsetning for liv.
Grunnvann er vannet som fyller porer og sprekker i grunnen, og det finnes tilnærmet over alt under jordens overflate. Det har enorm verdi som drikkevann, jordvanning, innen akvakultur, produksjonsvann i industrien og til energiproduksjon.
Klimaendringene gir oss tørke, men også styrtnedbør og flom. Dette er forhold som påvirker grunnvannsnivåene, og igjen kan påvirke stabiliteten i grunnen slik at risikoen for skred og setninger øker. Kunnskap om grunnvannsforhold er avgjørende i mange utbyggings- og infrastrukturprosjekter, spesielt for tunneler.
Det blir et stadig større gap mellom de lovpålagte kravene, og samfunnets økende behov for kunnskap og data om grunnvann. Kapasiteten er altfor lav, både hos NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Miljødirektoratet, departementene, vannregionmyndigheter og kommuner.
Manglende kunnskap og kapasitet manifesterer seg i overfladiske konsekvensutredninger, få konsesjonsbehandlinger av risikofylte grunnvannstiltak, lite spor av grunnvann i vannforvaltnings- og arealplaner, for å nevne noe.
«Ut med vindkraft og atomkraft, inn med geotermisk straumproduksjon», skriver Norges Miljøvernforbund i en kronikk i BT. NRK viser til at «jordvarme vert identifisert som ein nøkkel for å løyse energikrisa.» Grunnvann og jordvarme er viktig i en energiomstilling, fordi det lokalt kan dekke behovet for oppvarming og kjøling av bygninger ved hjelp av varmepumper.
Men mangelen på kunnskap hemmer i dag utvikling og utnyttelse av vannforsyning, jordvarme og kritiske materialer for det grønne skiftet (for eksempel litium).
[ «Bergvarmen svikter deg ikke, fordi det under telen er plussgrader hele året» ]
Andre følger er økt risiko for at viktige drikkevannsressurser ikke ivaretas for fremtiden, fare for skader på økosystemer, infrastruktur, bygningsmasse, skred med mer. Vår manglende innsikt vil ubønnhørlig også få konsekvenser for liv og helse.
Når sentrale kompetansesentre selv har liten kapasitet til å forvalte eksisterende regelverk, hvordan skal disse institusjonene fange opp, forstå og bidra til nødvendige tiltak som tvinges fram av blant annet teknologisk utvikling og klimaendringer? Hvem skal bistå andre offentlige organer og private aktører der spisskompetanse behøves, for eksempel når kommuner har behov for faglige innspill til arealplaner?
Vi verdsetter arbeidet offentlig ansatte har gjort, og stadig gjør, med svært begrensede ressurser. Som ansatte i utdanningsinstitusjoner, konsulentselskaper og forskningsinstitutter har vi selv et ansvar for å utvikle og spre kunnskap om grunnvann så godt vi kan.
Men ansvaret for at fagfeltet ligger med brukket rygg i offentlig forvaltning, ligger hos regjering og departement – det må prioriteres økonomisk nå, for å gjøre oss i stand til å møte dagens og fremtidens utfordringer.
Kronikken er signert: Gunnhild Storbekkrønning Solli (førsteamanuensis i juridiske fag, NMBU), Kevin Tuttle (faglig leder hydrogeologi, Norconsult), Mari Vestland (fagansvarlig hydrogeolog, NGI og leder for International Association of Hydrogeologist Norway), Thomas Scheiber (førsteamanuensis i hydrogeologi, Høyskolen i Vestlandet), Rannveig Øvrevik Skoglund (førsteamanuensis i naturgeografi, UIB), Jens Kværner (seniorforsker i hydrogeologi, NIBIO), Elco Luijendijk (førsteamanuensis i hydrogeologi, UIB), Helen Kristine French (professor i hydrogeologi, NMBU), Bjørn Frengstad (professor i ingeniørgeologi, NTNU), Per Aagaard (professor emeritus i geologi, UIO), Bernt Olav Hilmo (senior hydrogeolog, Asplan Viak), Øyvind Hole (Avdelingsleder for vannressurser, Rambøll), Live Semb Vestgarden (instituttleder natur, helse og miljø, Universitetet i Sørøst-Norge).
[ «Natur- og klimaødeleggelsene rammer dagens unge så mye hardere enn eldre generasjoner» ]
[ «Det er ikke til å forstå dersom regjeringen gambler med 50 000 læreplasser» ]
