I saken om Lågendeltaet er vi levende vitner til et dystert eksempel på en regjering som overkjørte alle hensyn til rettslig vern av natur, lokalbefolkningen, vitenskapen, statskassen og Norges internasjonale forpliktelser.
I Dagsavisen 27.02.2023 skriver klima- og miljøminister Espen Barth Eide og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård: «Miljødirektoratet pekte selv på at hvis regjeringen skal tillate veien gjennom Lågendeltaet, bør det skje ved endring av verneforskriften. Det har regjeringen igangsatt prosess for nå.»
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/KVMS4CO2TJBBRPDXYYAPZ57JYI.jpg)
Dette er ment som beroligende retorikk fra regjeringen, men det er nøyaktig denne handlingen som har skapt sjokk og frykt. Miljødirektoratet brukte lovverk og kunnskap da de sa «nei» til Nye Veiers E6-prosjekt. Nå viser regjeringen at den ikke holder seg innenfor Norges lover, og tar avgjørelser som er i strid med vitenskapen. Frykt trigger «kamp»-, «frys»- eller «flukt»-responsen. Lammelse er den verste, og vi vil ikke at våre barn skal arve en tilstand av lammelse overfor nåtidens og fremtidens utfordringer. Da må vi ta kampen, hånd i hånd med vitenskapen.
[ Vil heller ha vei enn vern: – Viktig infrastruktur må ha høy prioritet ]
De som er i «fluktresponsen», er regjeringen. Våre statsråder kan ikke lenger stikke hodet under asfalten og late som prognosene ikke stemmer, altså tallene en hel forskningsverden er enige om: klima- og naturtap-tallene. Regjeringen Støre må vise at de er realistiske, og i stand til å ta rasjonelle, fornuftige avgjørelser for å gjenvinne folks tillit.
Her snakker vi om en unødvendig vei og at Lågendeltaet naturreservat er umistelig.
Ifølge Miljødirektoratet førte Nye Veier sin strategi til at forvaltningen i Lillehammer ble låst til kun én mulighet, som også var den verste for naturen. Dette er E6-alternativet regjeringen nå går for. Som professor Sigrid Eskeland Schütz poengterer i sin kommentar «Inntekts- og utbyggingsdepartementa finter Klima- og miljødepartementet, og kjem unna med det», tåler ikke prosessen mellom Nye Veier og lokale myndigheter dagens lys. Nye Veier sto med spaden i hånden før de søkte om å oppheve Norges strengeste naturvern. Med sin avgjørelse om firefelts E6, bekrefter regjeringen at denne strategien lønner seg. Nye Veier sitt E6-prosjekt over Lågendeltaet naturreservat var i strid med naturmangfoldloven. Dette er selskapet som regjeringen nå har gitt i ansvar å finne avbøtende tiltak. Hvordan kan det være forsvarlig at Nye Veier skal få ansvaret for «miljøtiltak» i deres eget ulovlige veiprosjekt?
[ Nye Veier svarer: – Underlig påstand ]
Det viser seg at Nye Veier bruker prognoser med urealistiske tall, i følge Harald Norem, professor i veibygging ved NTNU, rådgiver og sivilingeniør Magne Måge og daglig leder Jørgen Rødseth i Mobilitet. De skriver i Veier24.no: «De beregningene vi har fått tilsendt, og den informasjonen som er gitt til publikum, tyder på at Nye Veier systematisk har valgt urealistiske referanseverdier til sin fordel, og med viten og vilje feilinformert publikum.»
Regjeringen vet godt at det ikke er firefelts motorveier i 110 km/t som redder liv. Det er lavere fartsgrenser og midtdeler som gir trygge veier. Ulykker øker med 110 km/t, og blant ulykkene øker dødsulykker med 28 prosent. Nye Veier bygger for år 2045, men veiprognoser blir kun en realitet dersom vi tilrettelegger for mer bilisme, og dersom vi ikke endrer noe. Det er irrasjonelt og uforsvarlig å ikke endre noe. Ungdomspartiene vil satse på jernbane – de vet at verden må se helt annerledes ut i 2045. Men regjeringen er i «fluktmodus» og vil ikke vite av det.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum bryr seg ikke om at veiprosjektet går 5,9 milliarder kroner i minus. I tillegg øker driftskostnadene i overskuelig framtid med 50–100 prosent når man går fra to- og trefeltsvei til firefeltsvei. Dette er penger som kunne gått til høyhastighetstog, alternativt til å hjelpe folk med strømregninger, eller spe på til eldreomsorgen. Kun med regjeringens nye veinormaler, altså oppgraderinger av eksisterende veier, og satsing på jernbane, handler vi i tråd med våre forpliktelser overfor Parisavtalen og naturavtalen fra Montreal. I stedet velger regjeringen å rasere unødige arealer av naturverdier og matjord. Firefelts veier i 110 km/t er heller ikke bra for næringslivet i Gudbrandsdalen.
Miljøministeren, samferdselsministeren og finansministeren hevder at dette blir bra for lokalbefolkningen i Lillehammer. Nye Veier mener ny E6-trasé kan ta 30-35 prosent av trafikken, også grunnet bompengeflukt. Hvis vi aksepterer prognosene til Nye Veier og tilrettelegger for økt bilisme, får naturen og bomiljøene i Lillehammer samme støynivå fra eksisterende E6 cirka 12 år etter at den nye motorveien står klar. Støynivået øker enormt fra 90 km/t til 110 km/t, og drivstofforbruket øker med 50 prosent. Tall i Nye Veiers konsekvensutredning viser at flere bomiljøer ender opp i rød og gul støysone dersom ny E6-trasé blir bygget. Nye Veier, samt lokale og nasjonale politikere, har feilinformert lokalbefolkningen, som tror det blir stille med ny E6-trasé. Den eneste varige løsningen mot støy, støv og forurensning for lokalbefolkningen og naturen i Lågendeltaet, er å bygge permanent støyskjerming og få tungtransport og langtransport over på jernbane.
Vår klima- og miljøminister og samferdselsminister skriver at «Utvidelse i dagens trasé ville også vært skadelig, og er en løsning blant annet BirdLife har advart sterkt mot.»
Lågendeltaet er fredet for å «verne om en naturtype i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv». Våtmark er en av de mest truede naturtypene i Norge og i verden. BirdLife nasjonalt er svært bekymret over regjeringens avgjørelse. Nye Veiers egen konsekvensutredning fra 2021 konkluderte med svært stor negativ konsekvens for naturmangfold dersom ny E6-trasé blir bygd. Dette var for alle syv kategorier av naturverdier: naturtyper, ferskvannsfisk, fugl, vilt, landskapsøkologi, vegetasjon og verneområder. Samlet sett endte det med den alvorligste kategorien av negativ påvirkning vi har i norsk konsekvensutredning. I denne står det: «Bygging av ny E6 (...) vil gi redusert trafikk på dagens E6 som går langs viktige fugleområder på østsiden av Lågen. Dette oppveier dog ikke de alvorlige konsekvensene av å anlegge en ny motorvegbru tvers over Lågen i et ellers relativt uforstyrret område.» Også hyttefolk bryr seg om Lågendeltaet naturreservat, og stillheten. Stillheten som fortsatt finnes i Lågendeltaet, og som fortsatt kan finnes for våre barn.
De beskriver naturreservatet i dekar, som om man kan stykke opp og spise det i biter.
Myten om at nye E6 er best for miljøet, har sitt utspring i en lokal politisk kampanje («for folk, fugl og fisk»). Dette er en fortelling som Lillehammers ordfører startet etter Miljødirektoratets «nei» 19.12.2022. Ordføreren har referert kun til én lokal biolog som jobber i Multiconsult, et konsulentfirma som utreder for Nye Veier. Vedkommende skriver at dette siden 27.12.2022 har vært et spill. Han opererer med «nøkkeltall» og deler deltaet i «kjerneområder» og «ikke-kjerneområder». Han har argumentert for at Lågendeltaets samlede naturverdier er mindre verdt grunnet menneskelig påvirkning.
Det er tydelig at vår klima- og miljøminister og samferdselsminister har slukt fortellingen når de gjentar ordene «for fugl og fisk». Skulle det ikke mer til? Ingen faktagrunnlag? Det er skremmende. De beskriver naturreservatet i dekar, som om man kan stykke opp og spise det i biter. Dette er et uvitenskapelig syn på den truede naturtypen våtmark – et sammenhengende økosystem med stort artsmangfold. Lågendeltaet naturreservat er i sin helhet et kjerneområde for alt levende liv i deltaet. Det er et kjerneområde for liv i Norge, i Europa, og i verden.
Lågendeltaet naturreservat er det nordligste punktet på kloden for flere truede arter. Vi har ikke råd til å miste det. Nei, Espen Barth Eide, det står ikke i Naturavtalen at vi skal slutte med «enhver bygging av hus, boliger, veier og infrastruktur». Ministrene skriver om saken som om det var «militære installasjoner og sikkerhetsbehov». Her snakker vi om en unødvendig vei og at Lågendeltaet naturreservat er umistelig.
Lågendeltaet vil hete «Støredeltaet» på folkemunne, men med hvilket fortegn? Hva kan være motivet bak regjeringens blåblå E6-beslutning med 5,9 milliarder i underskudd, annet enn prestisje? Hvorfor så hastverk med akkurat Lågendeltaet? Denne saken må stanses og granskes. «Støredeltaet» kan fortsatt bli husket som naturreservatet regjeringen Støre lot stå i fred.