Debatt

Én sjanse til å lære hele livet?

Vi må skape enda mer mangfold fremover, hjelpe frem enda flere aktører og ha enda åpnere ordninger for å realisere det overordnede målet om god og livslang læring for alle.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringens opptaksutvalg, ledet av tidligere arbeiderpartipolitiker Marianne Aasen foreslår, å skrote deler av privatistordningen.

Men, hvis vi skal lære hele livet, er den verdt å kjempe for.

Eleni Simeou Askim, daglig leder i Fleksibel utdanning Norge.

Opptaksutvalget kan gi inntrykk av at de som ønsker seg inn på prestisjestudier bruker flere år etter vanlig videregående som privatist for å nå målet. Faktum er at de fleste privatistene tar opp fag de manglet i fagkretsen, og at de fleste kommer raskt i gang med høyere utdanning etter ett år som privatist.

Den største gruppen elever på privatistskolene er ikke femmer-elever som skal forbedre seg opp til en sekser, men elever med lavt snitt som ønsker seg inn på helt vanlige studier.

Det er ikke alle som klarer å få fullt utbytte av den offentlige skolen.

Hvorfor lykkes disse som privatister når de ikke gjorde det på vanlig videregående? Det kan være mange årsaker. For noen kan det hjelpe å konsentrere seg om ett og ett fag, noen hadde hjemmeforhold som gjorde det vanskelig å legge nok innsats i skolearbeidet, men har som voksne klart å skape en bedre studiesituasjon for seg selv, og noen måtte vente noen år før de fikk modenheten og selvtilliten som skulle til for å gjøre det bra på skolen. Hvorfor skal vi sette en grense på muligheten til å komme inn i høyere utdanning?

I Norge har vi stor aldersspredning på studentene våre. Opptaksutvalget later til å mene at dette er problematisk, og at ungdom må raskt i gang med høyere utdanning. I Fleksibel utdanning Norge mener vi derimot at dette viser sant mangfold, at norsk utdanningssystem har plass til alle, og ikke minst at alle skal ha rett til en ny sjanse.

Mellom 16 og 19 år skal de unge «finne seg selv», dannes til å bli gode samfunnsborgere, ta valg som vil påvirke karriereveien deres videre, og i tillegg få gode karakterer. Noen klarer å sjonglere alle disse ballene, noen mister en eller flere baller ned på tærne. Da må det være mulig å plukke opp restene og fortsette. Alle fortjener en ny sjanse, kanskje til og med flere sjanser. Alternativet er å legge ytterligere stressmomenter til situasjonen til ungdommer som allerede melder om et høyt karakterpress.

Det viktigste ankepunktet mot privatistordningen er kanskje at den knyttes til privatundervisning hos kommersielle aktører.

I Norge er vi så heldige at vi ikke bare har gratis videregående for alle, men også nesten endeløse rettigheter til å fullføre offentlig videregående utdanning. Likevel finnes det altså et marked for de private skolene. Det er ikke alle som klarer å få fullt utbytte av den offentlige skolen. Da er det godt at det finnes noen som har spesialisert seg på de undervisningsoppleggene som retter seg spesielt mot denne gruppen. Da er det også godt at slik undervisning som oftest gir rett til støtte fra Lånekassen.

Lånekassen er, ved siden av gratis utdanning kanskje det viktigste virkemiddelet vi har for sosial utjevning i Norge. I hvert fall når det gjelder utdanning. Lånekassen har fulgt med i tiden og jobber stadig for å bli en enda bedre og mer fleksibel partner i utdanningssektoren, for at også voksne deltakere i fleksibel utdanning skal kunne få den støtten de trenger, og for at private undervisningstilbud skal være tilgjengelig for alle.

Fleksibel utdanning Norge er en interesseorganisasjon og et faglig nettverk. Våre medlemmer har alltid levert fleksibel utdanning – utdanning som er tilgjengelig uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. I gamle dager var dette ensbetydende med brevkurs, datidens desentraliserte utdanning. I vår digitale tid betyr dette nettbasert, både gjennom videomøter og andre digitale kanaler. Det betyr at man kan dele opp studier i små moduler, at man kan tilpasse eksamensordninger, at man kan ha fleksible opptaksordninger.

Våre medlemmer er både høyere utdanning og videregående, både private, ideelle og offentlige. Fordi utdanning for alle – hele livet – krever at vi tar i bruk hele mangfoldet i norsk utdanningslandskap, og selv det kommer ikke til å være nok. Vi må skape enda mer mangfold fremover, hjelpe frem enda flere aktører og ha enda åpnere ordninger for å realisere det overordnede målet om god og livslang læring for alle.

Mer fra: Debatt