Debatt: Skøytesporten må gjenreises

Åpent brev til Norges Skøyteforbund: Hurtigløp på skøyter.

En hilsen Til skøyteløperne våre og det norske folk.

Til trenere og ledere på alle plan der ute i klubbene.

Til foreldre og entusiaster, til alle følgere.

Visjon

Jeg vil med mitt innlegg utfordre styret i Norges Skøyteforbund:

Styret i NSF skal etter min mening være lokomotivet i utviklingen av skøytesporten i Norge.

Forpliktelsen og ansvaret må bæres og drives fram til det beste for idrettsgrena og det norske samfunn.

Fra NSF sitt ståsted, må formålet ha et klokkeklart innhold, og det skal og må etterleves med glød og lidenskap, i samsvar med vår rike tradisjon, bragder og vår historie. Vi har en fantastisk arv å ta vare på.

Den verdifulle historien ligger på en måte i skuffen.

Historien med sitt fantastiske materiale til inspirasjon for kreativ regi, vet jeg vi kan omsette gjennom ideer og arrangementer. Vi har særdeles god grunn for å vise stor respekt overfor alle de flotte personene som bygget vår skøytehistorie, jubelen og samholdet de skapte.

Det er grunnleggende viktig at vi har ledere som er seg sitt ansvar bevisst, som fullt ut forstår, og som på forstandig måte forvalter verdien i historien, omsetter energien i arbeid for nåtid og fremtid.

Vi må hele tiden holde fanen høyt hevet, med sterk grad av kvalitetsforståelse i alle ledd, i en sterk og veldrevet organisasjonskultur. Tydelighet i alt det organisatoriske. Solid og gjennomtenkt.

Vi trenger en ny strategiplan, et nytt strategisk byggverk.

Et drivhus for skøytesporten

Jeg heter Kim Øistein Brunvoll, er 72 år ung, bor i Kristiansund.

En trivelig by. Her er det folkelig i sin gode alminnelighet.

Byen har skøytehall. Her har ildsjeler bygget sitt drivhus for skøytesporten og skøytemiljøet i byen. Når det er håpløse klimatiske forhold for å drive fram verdifulle frukter utendørs, da bygger man drivhus. Det kalles kløktig tilrettelegging.

Jeg har lenge tenkt tanker om å uttrykke min forundring over at skøytesporten ikke lenger er hva den en gang var.

Den får ikke den oppmerksomhet den fortjener, denne fantastiske idrettsgrena som for tid tilbake ga store overskrifter, den var samlende. Da hadde man faktisk et verdifullt samarbeid mellom presse og skøytesporten. Noe begge parter hadde glede av.

Vi hadde en solid forankret kultur, kraftfull entusiasme, sterk tradisjon og bredde. Det var stor jubel og mektig stemning på vår nasjonalarena Bislett, og i Vikingskipet.

Samholdskultur

Under EM i Vikingskipet for dager siden, var det tynt med publikum. Et bevis på at noe er fundamentalt galt.

Den nederlandske vinneren av Europamesterskapet, Patrick Roest, gikk ut med kritikk, og sa han var skuffet over den dårlige oppslutningen fra det norske publikum.

Han sa: Jeg har aldri skøytet med så få tilskuere i et EM.

I Nederland har de bygget fantastiske systemer og tilretteleggelse for sin store idrett. Der har de en sterk kultur, med fantastisk oppslutning fra sitt folk. Ingen tvil om at nederlenderne kan høste fra fra denne rike og sterke samholdskulturen. Enorm styrke i dette.

De har alt det vi også kan klare å skape.

Historien viser også et flott og vakkert kameratskap mellom norske og nederlandske løpere, selv om vi på banen er skarpe konkurrenter.

Norge oppnådde sterke resultater med sølvmedalje til Ragne Wiklund, og på herresiden nok en sølvmedalje sammenlagt, til herrenes Sander Eitrem.

Gratulerer! Dette er meget lovende for vår fremtid som skøytenasjon. Noe er på gang igjen.

Kritisk mangel på anlegg

La meg tilføye: Skøytesporten i Norge lever.

Vi har miljøer i klubbene, ihuga sjeler. Vi har trenere med fantastisk kompetanse. Vi har noen godt tilrettelagte anlegg. Vi har gode løpere og aspiranter. Det kommer alltid opp nye løpere, selv om vi ikke er der vi burde, breddemessig og på anleggssiden. Slik tilretteleggelse er helt avgjørende, ja helt grunnleggende viktig, for å etablere en sterk kultur.

Byggverket for skøytesporten i Norge er for spinkelt, det er for få anlegg. Jeg ser for meg anlegg for skøytesporten, med undervisningsrom, foredragssal, hvor samfunnsvitere kan holde interessante foredrag som et viktig supplement til den fysiske fostring, men også til undervisning i historie og annen teoriundervisning i klubbenes regi.

Også god tilrettelegging med asfalterte baner for rulleskøytetrening sommerstid, vil gi sin soleklare effekt. Til glede også for publikum!

Skøytesporten har store muligheter i samfunnets tjeneste.

“Hurtigløp på skøyter er den hurtigste idretten på flatmark, uten motor !!” Sitat, Hans Trygve Kristiansen.

Hurtigløp på skøyter, har med sin stilistiske egenart, alt av rikholdige elementer, som med den riktige formen for regi, igjen kan bli sterk, med bredde og oppslutning.

Det vakre historiske materialet bestående av bilder, film og lydopptak, er en enorm kilde til inspirasjon, og kan brukes til formålets dype forståelse i undervisning. Rekruttering skal på grunnlag av alt dette, i høyeste grad være godt innenfor rekkevidde. Med vår tradisjon og historie som stormakt på skøyter, er det på høy tid at hovedstaden Oslo, bygger tak over uteanlegget Valle Hovin.

At hovedstaden vår ikke har en innendørsarena av høy kvalitet for hurtigløp på skøyter, er bare å undre seg over.

Utfordringer i tre ledd

Utfordringen jeg gir Norges Skøyteforbund, bygger på 3 faktorer.

1. NSF skal være med å utvikle skøytesporten internasjonalt. Det vil si at vi jevnlig har representanter med i ISU, slik at vi igjen er med og styrer utviklingen.

2. Det har blitt stille og anonymt. Dårlig med blest og publisitet i media og sportsnyheter. Tidligere var det rikt med bilder, reportasjer, intervjuer og resultatlister. Til og med par-sammensetning før mesterskap var å finne i avisene. Hurtigløp på skøyter med vår fantastiske historie, har havnet i skyggen, ja i bakgården. Sitat igjen, Hans Trygve Kristiansen.

3. Skøytesporten som viktig faktor i et større helseperspektiv.

DET SAMFUNNS-STRATEGISKE BYGGVERK.

DET SOM IKKE VIRKER; HAR INGEN KRAFT: Her står vi nå.

ALT HENGER SAMMEN MED ALT.

Skal vi klare å skape økende interesse for skøytesporten må vi forvalte muligheten på beste måte. Søker man opp de historiske bildene, vil man oppdage en fantastisk historie som kilde til inspirasjon og videreutvikling. Vi vil garantert klare å rekruttere barn og unge inn til en slik kultur.

Det overordnede formål må derfor være, at dette skal være et supplement til det barn og unge lærer hjemme, til avlastning for hjemmene, for hjem som sliter, og at skole og forvaltning kan nyte godt av harmonisk, sunne og sterke ungdommer som skal ta fatt på et arbeidsliv, samfunnsliv.

Å utvikle sin fysikk, føle seg i form, kjenne seg sunn og sterk, er grunnlaget for et positivt og godt liv. Det gir fundament for å ta ansvar for egen utvikling og evnen til konsentrasjon.

Derfor er det grunnleggende viktig, at idrettslagene drives av kvalifiserte medarbeidere og ildsjeler, som kan gi kvalitetstid all den tid man er aktivt medlem. Det viktigste er ikke å bli verdensmester, men det vil alltid være slik, at enkelte likevel utvikler en lidenskap for å nå slike høyder. Da får vi mestere og skikkelser som forbilder.

Vi har hatt fantastiske epoker, etterfulgt av nye!

Kan anbefale å gå inn på Norsk idretts æresgalleri, og historiske bilder på internett.

God oppvekst er god samfunnsøkonomi

Overskriften fant jeg i avisen vår, Tidens Krav, her i Kristiansund.

Innlegget under meninger, ble publisert 8 februar 2018., og er høyaktuelt tema, hele tiden, alltid!

Forfattere av innlegget var Helene Hoemsnes og Tore Andestad ved Høgskolen i Molde.

Jeg har fått deres tillatelse til igjen å publiserer innlegget.

For kort tid siden, gikk politiet i Molde ut med en oppfordring til foreldre om at de må følge bedre med på hva barna deres driver med. Barn helt ned i 12 års alder er i faresonen. Dette er en sørgelig realitet også andre steder i landet.

Kostnader på grunn av omsorgssvikt, rusproblematikk, kriminalitet, psykisk sykdom og livsstilsproblemer, resulterer i enorme økonomiske belastninger for samfunnet vårt. Dette kan vi klare å gjøre noe med. Grundig og langsiktig arbeid for god folkehelse handler om DEN FRUKTBARE LØNNSOMHET for samfunnet vi lever i.

Det kortsiktige, som ikke er tuftet på sannhet og seriøsitet, handler i realiteten om DEN UFRUKTBARE LØNNSOMHET. Dette gjelder på alle områder innenfor vårt samfunnsliv.

Det ligger så uendelig mye kompleksitet i hjem som ikke fungerer. Den som utøver fysisk eller psykisk vold, kan selv være skadet. Det er mye lidelse i befolkningen. Ensomhet og lidelse. Vi må klare å bryte ned dette mønsteret. Alt er mulig. Alt er mulig.

Det er bare et sterkt samhold som kan generere kraften til å løse de store samfunnsutfordringene.

DET SAMFUNNS-STRATEGISKE BYGGVERK.

Det er når det organisatoriske er på plass, når organisasjonskulturen fungerer etter intensjonen, da kan vi fastslå at vi har en solid bedriftskultur i Det Norske hus. Du har kanskje hørt uttrykket: Det der var litt av en bedrift! Altså, en sterk prestasjon langt over det vanlige! Samhold, fellesskap og solidaritet, det er veien å gå.

En kveld i Larvik kulturhus

I januar 2020 var jeg på besøk i Larvik, hos min datter og hennes mann. De inviterte meg til grendekveld i kulturhuset Bølgen. Det ble en minnerik aften, da kveldens tema dreide seg om norsk skøytesports historie, hvor står vi i dag, hvor vil vi, hva skjer videre? Et voksent publikum fylte salen. Man betalte 100 kr, og for denne inngangsbilletten fikk vi en herlig middag, godt drikke, en rik og godartet kveld.

For anledningen var kjente skikkelser fra skøytemiljøet innbudt til å sitte på scenen for debatt for åpen mikrofon. Det ble historiefortelling, fokus på dagens situasjon, tanker om fremtid. Folk fra salen fikk også slippe til med spørsmål og innspill. Kvelden utviklet seg til en høytidsstund.

På scenen satt: Konferansier Nils Erik Kvamme fra Østlandsposten. Jan Hansen, Tom Erik Oxholm, Bjørg Eva Jensen, Roger Strøm, Hans Trygve Kristiansen.

Da jeg så den legendariske treneren til Johann Olav Koss, Hans Trygve Kristiansen, da steg mine forventninger til kveldens ordskifte.

Det ble mange betraktninger om dagens situasjon, og bred enighet om svikten på anleggssiden, den tilretteleggelse som er absolutt nødvendig, hvis vi skal makte å henge med i konkurransen internasjonalt. Dette vil igjen utløse positive konsekvenser hva rekruttering angår, trivsel, utvikling, miljøkvaliteter, publikum, og ikke minst resultater.

Det ble snakket om situasjonen i Larvik, banen som ble nedlagt. Vi fikk se film fra storhetstiden, og flott var det å kjenne på den gode gamle følelsen da vi fikk høre opptak fra Bislett, med stemmene til Knut Bjørnsen og Per Jorsett. Knut Bjørnsen i fistel og sterkt følelsesladet fra kommentatorboksen: Og der nede på vekslingssida kan jeg se Fred bli omfavnet av sekundanter, og trener Johs Tennmann. Fred Anton Maier har satt verdensrekord på 10 000m, med tiden 15.20. 3! Ja det kokte, for en folkefest, det var store følelser i sving. Rekorden ble satt under EM i 1968. Den siste verdensrekorden til Fred på denne distansen. fire ganger satte han verdensrekord på 10 000m!

Vi fikk se flere gode gamle opptak, og etter hvert ebbet kvelden ut. Det ble applaus fra salen i takknemlighet for en stemningsfull og positiv historisk aften, ja i sannhet en høytidsstund.

Hans Trygve Kristiansen sto opptatt i en samtale. Jeg ventet, og så benyttet jeg anledningen til å hilse på mannen som alltid har fascinert meg. Jeg presenterte meg, vi vekslet noen ord. Vi var enige om at norsk skøytesport er akterutseilt, og at det har blitt merkelig stille. Hans Trygve Kristiansen konkretiserte dette meget tydelig, ved å si at skøytesporten har havnet i bakgården. Og vi var skjønt enige om at det er merkelig at forbundet sitter og ser på dette, uten å gå til aksjon for å endre situasjonen.

Jeg takket igjen for en fin og givende kveld, vi skilte lag, og vandret ut i vinterkvelden. Jeg gikk over til parkeringsplassen. det var mørkt, stjerneklart, og jeg ble et øyeblikk grepet av denne litt vemodige følelsen og spørsmålet som vendte tilbake. Skal vi noensinne få oppleve slik folkefest og jubel for løperne våre igjen, den store flotte stemningen, jubelbruset fra tribunen?

En slags avmakt og fortvilelse, da kjærligheten til denne vakre idrettsgrena aldri slutter å leve i meg. Vel, kvelden var slutt, vi satte oss i bilen og kjørte hjem.

Noen avsluttende ord: Den etiske fordring

Dagene på besøk i Larvik fant sin slutt, jeg satte kurs mot hjemtraktene i Møre og Romsdal. Igjen gikk dagene, ja ukene svant, og jeg sendte et par korte tekstmeldinger til Hans Trygve.

Jeg sendte også det tankevekkende innlegget fra avisen Tidens Krav: Gode oppvekstvilkår er god samfunnsøkonomi. Følte meg sikker på hva type reaksjon Hans Trygve ville komme opp med. Det tok ikke lang tid. En melding tikker inn: Der har forbundet en strategi-jobb å gjøre! Da ble det en kort telefonsamtale, og det datt ut av meg, at jeg var sikker på at han ville respondere på den måten. Hans Trygve foreslår at neste gang jeg kommer til Larvik, kan vi møtes for en samtale.

Den 28 desember 2022, kl. 12.00, møtes vi igjen i kulturhuset Bølgen. Det ble en opplevelse for meg å sitte i lag med denne mannen å utdype tanker om noe vi brenner for, i et større perspektiv.

Jeg forteller om min bakgrunn, og at jeg som gutt meldte meg inn i OSK, Oslo Skøiteklubb. Tiden gikk fort i den gode samtalen. Vi avrundet, og tok farvel.

Før vi skilte lag, lovet jeg å ta fatt på et innlegg som har ligget meg på hjertet som ulmende glør i lange tider, ja i mange år. Møte med Hans Trygve ble helt avgjørende. Jeg ble inspirert til å samle alle tanketrådene til et innlegg.

Når mitt selvvalgte oppdrag nå er fullført, vil jeg avslutte med noen ord fra den danske filosof, teolog og prest, Knud Ejler Løgstrup:

“Den etiske fordring: Den enkelte har aldri med et annet menneske at gjøre, uten at han holder noe av dets liv i sin hånd.”

La oss minnes skøyteløperne våre som har gått ut av tiden, alle trenere og ildsjeler. Alle de som bygget vår skøytehistorie, jubelen og samholdet de skapte.

Jeg har et sterkt ønske og et håp, om at myndighetene ser og forstår hvilken rolle hurtigløp på skøyter har i et samfunnsperspektiv. Skøytesporten i samfunnets tjeneste.

Jeg ser fenomenale muligheter for en ny giv, med tilrettelegging som det forløsende ord for vår fantastiske idrettsgren med sin stilistiske egenart: Hurtigløp på skøyter!

Entusiastisk hilsen

Kim Øistein Brunvoll

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen