Den viktigste grunnen til at vi ikke skal åpne opp salg av cannabis på polet, er skadevirkningene som følger av økt bruk – et poeng som hittil har druknet i debatten.
Rydder du plass for en ny vare i butikkhyllene, øker salget. Det er kjent markedsteori. Det er derfor matleverandører kjemper for å få innpass hos dagligvarekjedene. Det er derfor vinimportørene gjør seg lekre i forkant av at polet seks ganger i året skal lansere nye viner.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/FUHFRXX425B2ROO4I2JEP3UDFU.jpg)
Av den grunn kan vi med rimelig stor sikkerhet anslå at hvis cannabis havner i hyllene på polet eller på butikken, så vil kundene kjøpe produktet.
Noen vil gå fra å handle på det svarte markedet til lovlige utsalgssteder, men en del vil fortsatt handle på «gamlemåten». Erfaringene fra Canada og USA viser at totalbruken øker, og dermed også skadevirkningene.
Hvis et statlig selskap som Vinmonopolet åpner opp for salg, gir det et «godkjentstempel» fra myndighetene.
I tillegg åpner man døra for en ny brukergruppe: de som aldri har vurdert stoffet, fordi det har vært ulovlig og er forbundet med skadevirkninger. Men hvis et statlig selskap som Vinmonopolet åpner opp for salg, gir det et «godkjentstempel» fra myndighetene. Hvis folk oppfatter et stoff som mindre farlig, senkes også terskelen for å bruke det.
De færreste vil gå til grunne av den grunn. Men for noen vil det som starter med nysgjerrighet og eksperimentering med et nytt rusmiddel, resultere i avhengighet og skadelig bruk. Vi vet fra forskningen at cannabis har en problematisk side som kan føre til læringsvansker og motivasjonsendringer i tillegg til psykiske lidelser og avhengighetsutvikling. Hvem som er disponert for disse problemene, vet vi ikke på forhånd.
Det er derfor norsk narkotikapolitikk er som den er: Helserisikoen skal møtes med å redusere tilgjengeligheten og en satsing på effektiv forebygging, tidlig innsats og tilgjengelig behandling og oppfølging.
[ MDG og Venstre går inn for legalisering av cannabis i Oslo ]
Actis legger i disse tider fram en rapport som tar for seg erfaringene etter legalisering i USA og Canada. Den bygger på en gjennomgang av en omfattende mengde nasjonale spørreundersøkelser, offentlige rapporter og aktuell forskning i årene før og etter legaliseringen. Rapporten gir ny innsikt i hva som har skjedd i disse landene i kjølvannet av legaliseringen:
- Bruken øker: 18,5 prosent av befolkningen i de fem første legaliseringsstatene i USA oppgir nå at de bruker cannabis regelmessig. Det representerer en økning på 50 prosent siden utsalgene åpnet i 2013. I Canada har bruken økt med 33 prosent på tre år. De høyeste bruksnivåene finner vi blant unge voksne mellom 18 og 25 år. Nesten én av tre unge i de første amerikanske legaliseringsstatene oppgir at de bruker cannabis regelmessig, sammenlignet med én av fire før legaliseringen. Det er særlig bekymringsfullt fordi risikoen ved bruk er høyere jo yngre man er.
- Totalmarkedet er blitt større: Det lovlige markedet tar andeler fra det svarte markedet, men ingen har klart å eliminere det. I stedet har tilgjengeligheten økt betydelig, prisene har falt og en rekke nye salgsdrivende produkter er kommet på markedet.
- Like mye kriminalitet: Antallet som blir tatt for cannabisrelaterte lovbrudd har sunket etter at produksjon, salg og bruk har blitt lovlig. Samtidig har kriminaliteten på samfunnsnivå holdt seg stabil.
- Folkehelsen svekkes: Selv om antallet studier er begrenset og det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner, ser vi signaler på en økning i cannabisrelaterte skader. Det gjelder blant annet dødelige trafikkulykker, akuttinnleggelser og forgiftningstilfeller blant barn. Cannabisbruk blant gravide har også økt.
- Skatteinntektene fra cannabisindustrien en dråpe i havet: I 2019 genererte cannabisavgifter i snitt kun 0,36 prosent av inntektene i de sju amerikanske delstatene som hadde legalisert. Skadene ved økt bruk er ikke tatt med i regnestykket.
Når land som USA, Canada og Tyskland legaliserer eller vurderer å gjøre det, kan det snike seg inn en usikkerhet om at det vi holder på med her oppe i nord er i utakt med samtiden. Erfaringene fra USA og Canada, tyder på det motsatte. For vi har lav cannabisbruk i Norge. I 2022 var det kun 2,4 prosent av nordmenn som oppga bruk siste fire uker. Tilsvarende tall for de fem første legaliseringsstatene i USA er over 18 prosent.
Norsk narkotikapolitikk er ikke perfekt, men vi gjør mye riktig. Da blir det feil å kaste seg rundt og skrote alt til fordel for det sosiale eksperimentet som legalisering av cannabis innebærer.
[ Flere typer medisinsk cannabis blir tilgjengelig i Norge ]