I slutten av november fastslo Europarådets overvåkingsorgan for vold mot kvinner at Norge bryter Istanbulkonvensjonen. Istanbulkonvensjonen er Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Beskjeden Norge fikk var klar. Ikke alle former for seksuell vold er kriminalisert i Norge. Seksuallovbrudd, inkludert voldtekt, skal ha manglende samtykke som straffebudets sentrale og definerende element.
Dette har organisasjonene i Samtykkealliansen ropt høyt om i mange år.
[ Kommentar: Det er en oppskrift på hvordan en krise forverres ]
Klar beskjed fra Europarådet
Overvåkingsorganet påpeker også at det ikke er holdbart å definere seksuell vold med utgangspunkt i bruk av trusler og vold, eller av offerets grad av hjelpeløshet eller mulighet til å gjøre motstand. Det er imidlertid det vi gjør i Norge i dag.
Norge har i dag ingen bestemmelse i straffeloven som er ment å ramme seksuell omgang uten samtykke. Det betyr blant annet at situasjoner der den som utsettes for en voldtekt “fryser” slik at voldtekten kan gjennomføres uten bruk av vold i utgangspunktet ikke er omfattet av straffelovens voldtektsbestemmelse.
Det betyr også at det ikke er tilstrekkelig for å være definert som voldtekt i Norge at en person gråter, vrir seg unna eller sier nei. Forskning fra Sverige viser at 70 % av de voldtektsutsatte opplevde at de var ute av stand til å røre seg under overgrepet.
Rapporten fra Europarådet går i kjernen av det samtykkelov-debatten i Norge har dreiet seg om. Den klare beskjeden er derfor i høyeste grad relevant – og viktig – i det kommende arbeidet med lovforslagene om voldtekt og seksuallovbrudd som Straffelovrådet la frem mandag denne uken.
[ Sønnen min begynte på skolen i år. Jeg har hatt lyst til å rope ]
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves
I mars 2021 fikk Straffelovrådet i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd og vurdere «alternativer til dagens regulering av voldtekt». Etter stortingsvalget høsten 2021 ble mandatet utvidet gjennom en ny regjering som i Hurdalsplattformen fastslo at den vil legge frem et forslag til endring i straffeloven der lovens ordlyd «speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt».
Et stort flertall på Stortinget støtter en samtykkelov, inkludert Venstre, Rødt, SV, Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti. Selv Senterpartiet har snudd og forpliktet seg i Hurdalsplattformen til å legge fram et lovforslag som fastslår at seksuell omgang uten samtykke er definert som voldtekt.
Veien har vært lang. Men rapporten fra Europarådet føyer seg i rekken av gode grunner for endelig å kunne vedta samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge.
[ I denne debatten er det merkelig stille fra kvinnebevegelsen ]
Voldtekt = seksuell omgang uten samtykke
Mandag 19. desember kom straffelovrådet med sitt forslag til hvordan Norges samtykkebaserte voldtektslovgivning skal se ut. Det er foreslått å innta i straffeloven at det er forbudt å ha “seksuell omgang med noen som ikke vil det, og gir uttrykk for dette gjennom ord eller handling.”
Straffelovrådet legger aktivitetsplikten på offeret til å motsette seg den seksuelle omgangen. Vi vet at mange ofre for voldtekt forholder seg passiv i frykt for at situasjonen eskalerer, eller fordi de opplever at kroppen reagerer fysisk som «fryst». Derfor er denne typen negative definisjon og avgrensning i straffeloven av seksuell omgang uten samtykke ikke tilstrekkelig («nei betyr nei»-lovforslag).
Retten til å bestemme over egen kropp og egen seksualitet forutsetter at straffeloven verner om dette.
Det må være den initiativtakende part sitt ansvar å sikre at den andre part samtykker og ønsker seksuell omgang før sex innledes. Det er ikke tilstrekkelig for å verne om en person seksuelle selvbestemmelse og integritet å pålegge offeret å avverge i ord eller handling voldtekten.
Istanbulkonvensjonen flytter fjell
Etter at Europarådet vedtok Istanbulkonvensjonen i 2011 har land etter land endret sin voldtektslovgivning i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser. Finland ble våren 2022 et av de seneste tilskudd i den lange rekken av europeiske land som har innført en samtykkelov.
Danmark innførte en samtykkelov fra 1. januar 2021, mens både Island og Sverige innførte en samtykkebasert voldtektsbestemmelse allerede i 2018. Landene har valgt ulik utforming, men felles for alle landene er at de tar utgangspunkt i at det definerende elementet i hva en voldtekt er, er at offeret ikke aktivt har gitt uttrykk for frivillighet eller samtykke til den seksuelle omgangen (ja betyr ja-lovforslag).
Som en av Istanbulkonvensjonens fremste forkjempere må norske myndigheter oppfylle sine konvensjonsforpliktelser, og følge Europarådets anbefalinger om at straffelovens voldtektsbestemmelse må ha manglende samtykke som sitt sentrale og definerende element.
Ja betyr ja!
Det er et stort steg i riktig retning at vernet om seksuell selvbestemmelse foreslås styrket i utredningen vi fikk i går. Men straffelovrådets forslag er ikke godt nok. Norges nye voldtektsbestemmelse må sende et tydelig signal om at voldtekt ikke handler om en plikt til å si fra. Dette har vi skrevet, debattert, ropt, marsjert og ventet på for alt for lenge allerede. Vi må ha samtykkelov nå – ikke i 2024.
[ Flere blir seksuelt trakassert på julebord. Dette gjør du hvis det skjer ]
[ Debatt: Sønnen min begynte på skolen i år. Jeg har hatt lyst til å rope ]