Debatt

Nei, vi mangler ikke arbeidskraft

Det gjentas stadig fra økonomer og politikere at vi har mangel på arbeidskraft og nesten ikke ledighet. Hvor har de det fra – noen som leser bare noen av statistikkene vi har?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En av statistikkene: Ved utgangen av juni 2022 mottok 136.000 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). 16.000 flere enn for to år siden, da mange av dem var en del av ledighetsstatistikken.

Disse er fortsatt akkurat like ledige som de registrert ledige. 27 % av dem som sluttet å motta AAP i 3. kvartal 2021 var i arbeid uten kjent tilknytning til Nav seks måneder etter, og ytterligere 11 prosent kombinerte uføretrygd med arbeid.

Andre som er ledige uten å bli regnet med er de undersysselsatte, de som er på tiltak, uføre som kan jobbe deltid, samt de som ikke er registrert noe sted.

Faktum er at det er om lag 400.000 nordmenn som kan og vil jobbe, men som ikke får. De 400.000 utgjør anslagsvis 225.000 heltidsstillinger; 225 milliarder i tapt verdiskaping. Hvert eneste år. Det er vel en større utfordring enn noen ingeniører for få her og der?

Og når utgangspunktet er galt, hvordan går det da med tiltakene som iverksettes ut fra disse tallene – rentefastsettelsen eksempelvis?

I dag er det registrert 15.534 ledige stillinger på Nav sine sider. To tredeler av disse er innen helse og omsorg, utdanning og salg. Mange av de førstnevnte er deltid og mange av de siste er hovedsakelig provisjonslønnet.

Faktum er at det er om lag 400.000 nordmenn som kan og vil jobbe, men som ikke får.

Ikke alle egner seg som lærere, helsearbeidere eller selgere. Få ledige er utdannet til dette.

Det vil alltid være bransjevariasjoner. For 10–15 år siden var det mange ledige i bygg og anlegg. I dag er det motsatt.

Men hva er galt når man ikke evner å fylle flere ledige stillinger? Budsjettet til Nav er neppe for lite, men de har ikke klart å gjøre stort med problemet på i hvert fall 40 år.

Må vi importere enda flere arbeidstakere for å ta vare på våre syke og eldre? Øke lønningene? Er kompetansekravene for rigide? Eller finnes det andre løsninger? Det er på tide å finne ut dette før eldrebølgen rammer for fullt og lærermangelen blir enda verre.

Forskjellene går mellom de som har jobb og de som ikke har. Å løse den utfordringen er mye viktigere enn å gjenta påstanden om at vi har mangel på arbeidsfolk.

Problemet er oss. Det er vi som mangler evne til å sluse de som kan og vil jobbe over i de ledige jobbene, samt å skape jobber tilpasset de lediges kvalifikasjoner.

Mer fra: Debatt