Mer lån er ikke nok til å møte krisen

Før vi gikk inn i høstmånedene i 2021 tenkte nok de færreste av oss at strøm ville bli det store samtaleemnet. Endelig hadde vi lagt koronapandemien bak oss, avstandsregler og reiserestriksjoner var historie og vi kunne nå se fram til bedre tider.

Sånn skulle det allikevel ikke bli.

Putins inntog i Ukraina og struping av gasstilførselen til Europa merkes på hjemmebane. Strøm som tidligere har vært rimelig er nå blitt et knapphetsgode. Det betyr at strømregningen nå gjør dramatiske innhogg i budsjettet til de fleste av oss.

Dette er positivt for bunnlinjen til staten og kommunesektoren, som er stor eiere i kraftbransjen, men det er negativt for alle oss som skal betale strømregningen hver måned. Det gjelder i høyeste grad også for den delen av næringslivet som er helt avhengig av energi og strøm for å holde hjulene i gang.

At næringslivet bidrar til fellesskapet er både viktig og riktig. Problemet er bare at bedriftene nå betaler strømregninger ut over egen bæreevne. At det fortsetter, kommer ingen av oss til å være tjent med.

Derfor trenger vi at regjeringen nå kommer med løsning på kort sikt og viser vilje til å løse utfordringen på lengre sikt. Det krever to grep: For det første må vi nå få på plass en strømrefusjonsordning, i tillegg til at vi på lang sikt bygger ut mer kraft, satser på energieffektivisering og bygger mer nett.

EU har slått fast at det er mulig å gi lettelser til næringsliv som er berørt av høye energipriser innenfor regelverket om statsstøtte. Dette handlingsrommet bør også Norge benytte for å trygge bedriftene gjennom en strømkrise som ingen hadde mulighet til å forutse – slik Sverige har gjort.

Flere av våre medlemsbedrifter melder om at situasjonen er prekær. Listen over bransjeområder som nå rammes er utømmelige: Industribedrifter, glassblåserier og bakerier er blant de mange næringene som nå opplever et dramatisk innhogg ved økte strømutgifter.

Dette er bedrifter som er blitt bygd opp over generasjoner, og som ikke vil komme tilbake dersom de nå går konkurs. Et godt eksempel på hvordan dette slår ut er Aass Bryggeri. De er ikke bare Norges eldste bryggeri, men også en hjørnestensbedrift som sysselsetter 100 arbeidsplasser i Drammen.

Bare strømutgiftene alene gjør at en bedrift som før leverte grønne tall og et overskudd på over 30 millioner kroner nå går i underskudd. Og de er ikke de eneste. Bedrifter over hele regionen melder nå om stans i aktiviteten.

Tilbakemeldingen fra Aass og en rekke andre av våre medlemsbedrifter er klar: Vi trenger hjelp til å betale strømregningen nå – ikke ytterligere lån på toppen av det som skal håndteres i kjølvannet av koronapandemien.

Vi kan ikke ha en situasjon hvor hjørnestensbedrifter sør for Dovre går under, samtidig som stat og kommune har store ekstrainntekter på strømsalg. NHO mener derfor det er rimelig at noe av inntektene som næringslivet allerede har betalt i høyere strømpris, tilbakeføres til bedriftene.

Regjeringen må sørge for at vi får en ordning på bordet som faktisk avhjelper de bedriftene som er hardest rammet – ikke mer lån som legger sten til byrden.

Bildetekst:

Bare strømutgiftene alene gjør at en bedrift som før leverte grønne tall og et overskudd på over 30 millioner kroner nå går i underskudd, skriver Gjermund Løyning om Aass Bryggeri i Drammen. (Foto: Vegard Breie)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen