Debatt
La aldri tre gode kriser gå til spille
Når flere kriser krysses, må vi tenke større og annerledes.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«La aldri en god krise gå til spille». Ordene tilhører Winston Churchill, som var med på å lede Storbritannia gjennom to verdenskriger og betydelig økonomisk turbulens.
Filosofien er blant annet blitt videreført av vår egen Petter Stordalen. Står man i fare for å gå konkurs? Er et hotell ikke lønnsomt nok? Hva med å snu på situasjonen, og skalere seg ut av problemet isteden?
Gå til banken – lån mer penger. Tenk større. Tenk annerledes. Gå en annen vei enn du tidligere har gjort.
I vår tid – og i vårt tilfelle – står landet vårt nå overfor tre kriser samtidig. Energikrisen, inflasjonen og klimakrisen. Ukraina-krigen og koronapandemien danner baktepper for dette, men er ikke direkte kriser for Norge per i dag.
Energikrisen har to sider ved seg: Strøm og bensin/diesel er blitt skrekkelig dyrt for de fleste nordmenn, samtidig som den avslører Europas ubehagelige avhengighet av olje og gass fra det brutale og autoritære Russland.
Ingen av delene er akseptabelt, men begge deler kan løses ved en stor satsing på fornybar og lokal energiproduksjon.

Tenk deg hvor uavhengig du blir, både av strømnettet, myndighetene i Oslo og diktatorer i Moskva, dersom du har solcellepanel på taket ditt som både varmer boligen din og lader bilen din. Du har selv kontrollen både over energien og kostnadene. Strømmen du selv produserer trenger du ikke selge til høystbydende til utlandet hvis du ikke vil.
Energisikkerhet betyr kort og godt frihet. Der Johan Sverdrup gikk på Stortingets talerstol og proklamerte «All makt i denne sal», kan du skue ut over dine egne panel og si «All makt på dette tak».
For denne vinteren og våren har vist oss at vi er sårbare for tider med lite nedbør. Vår energisikkerhet er per i dag for avhengig av vannkraft, noe som kan bli et problem både for samfunnet og for hver enkelt av oss med begrenset lommebok. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 før vi hadde en annen rekordtørr sommer, og før det igjen, ikke lenger tilbake enn 2014.
Tilgang på større mengder billig, lokal strøm fra havvind og solkraft gir oss også nye muligheter innen matproduksjon. Norge er et kaldt land med kort vekstsesong. Antallet frukter og grønnsaker vi klarer å dyrke her på berget er begrenset, og det er ikke minst også vekstsesongen. Oppvarmede drivhus, både på hobbybasis og på større bruk, kan gi oss billigere mat.
Billigere mat og billigere energi har altså samme løsning. Og lavere priser på disse områdene vil igjen gi oss lavere inflasjon. Dessuten vil disse løsningene vise vei for å kurere en planet med feber.
Hva bør regjeringen gjøre? For det første bør tilskuddene fra Enova økes og utvides mer. Nordmenn må få råd til å investere i energiproduksjon på huset sitt, men dette er store investeringer for privatpersoner. Man må derfor få god støtte for å ta skrittet og komme over kneika.
Regjeringen har annonsert at de vil fjerne avgift på solstrøm for borettslag. Fram til nå har kun eneboliger og næringsbygg kunnet legge solcellepaneler på tak uten å måtte betale elavgift og nettleie på solstrøm, og det er på høy tid at dette fjernes.
Et annet seigt byråkrati er å få bygd om bensin- og dieselbiler til elbiler. Dette er så godt som umulig å få godkjent i Norge i dag. Veteranbiler og eldre elbiler med gamle blybatterier kunne fått et nytt liv med moderne litium-batterier, og levd videre som elektriske klassikere.
Men dette er så godt som umulig med dagens krav og forskrifter. Her bør regjeringen våkne og gjøre den grønne overgangen lettere for folk, både økonomisk og juridisk.
Den største krisen av dem alle – klimakrisen – er den virkelig store bøygen. Den truer ikke bare oss, men barna og barnebarna som kommer etter oss. Den truer livsgrunnlaget til alle mennesker.
Vi kan ikke løse den alene, men vi kan gjøre vårt. Det er i vår interesse, både på kort og lang sikt, og både individuelt og kollektivt.
Der alle kriser krysses: Tenk større, tenk annerledes.