Fjorden, folket og fremtiden

Jeg heter Symre Johanne Aargaard og er atten år. Jeg går i andreklasse på videregående, men den siste uka har jeg ikke vært på skolen. Jeg har nemlig tilbrakt tiden min i en protestleir i bygda Vevring, utenfor Førde. Jeg har lenket meg fast til gravemaskiner, kontaktet investorer og snakket med presse.

I tillegg har jeg fisket ute på fjorden, hatt det hyggelig med både lokalbefolkningen og andre aksjonister, og latt meg totalt overvelde av Vevrings skjønnhet. De høye, majestetiske fjelltoppene, og den dype, vakre fjorden preger et landskap som er så vakkert at jeg nesten ikke får puste. Jo mer tid jeg tilbringer her, desto mer surrealistisk blir det for meg at noen er villige til å ofre den vakre naturen og livsgrunnlaget til de fantastiske menneskene som bor her. Bare for å tjene litt mer penger.

I Vevring bærer nemlig befolkningen en tung bør på skuldrene. Og det har de gjort i mange år. Her vil nemlig Nordic Mining starte det omstridte gruveprosjektet sitt. De vil kappe toppen av Engebøfjellet og dumpe 250.000.000 tonn gruveavfall i fjorden! Dette vil skape et stort sår i naturen på land, og være katastrofalt for livet i vann. Gruveslammet vil legge seg som et teppe over fjordbunnen og kvele alt liv som bor der. Det rike økosystemet i fjorden, som folk har livnært seg av i mange hundre år, vil ødelegges!

I den korte tiden jeg har vært i protestleiren, har jeg knyttet meg enormt til dette stedet. Det føles forferdelig at det står i fare for å ødelegges på denne måten. Likevel er det ikke meg det er synd på. Selv om vi alle taper på at mer uberørt natur raseres, så skal jeg en gang hjem herfra. Slik er det ikke for de menneskene som kaller dette sitt hjem. Menneskene som har kjempet i årevis mot denne gruva, fiskerne som vil miste arbeidsplassen sin, og folka som har bosatt seg her på grunn av det vakre landskapet.

Nordic Mining påstår at prosjektet vil være til nytte for befolkningen i området. Men de kortsiktige arbeidsplassene de lover, veier ikke opp for ødeleggelsen av de bærekraftige, grønne, langsiktige arbeidsplassene som allerede er her, blant annet i fiskerinæringen. De veier ikke opp for irreversibel skade på fjorden og nedsatt livskvalitet for menneskene som bor her! Kampen mot gruvedumping er både en solidaritetskamp, og en kamp for naturen og oss alle.

Det som kanskje opprører meg mest er at det finnes alternative måter å gjøre dette på. I stedet for å kappe toppen av fjellet, kan man grave mer målrettede tunneler for å hente ut mineralene, og etterpå kan man fylle gruveavfallet tilbake i tunnelene. For det resterende gruveavfallet kan man lage et lite, godt sikret landdeponi. I fremtiden vil man kanskje også kunne bruke avfallet som en ressurs! Da er det utrolig frustrerende at det skal brukes fjelltoppkapping og sjødeponi, kun fordi det er den billigste løsningen!

Det er imidlertid ikke en stor overraskelse at kommersielt selskap er villige til å ofre fjorden for profitt. Det som er sjokkerende er at de får lov av myndighetene! En av statens viktigste oppgaver er å forvalte naturressursene våre riktig, likevel setter de naturverdien til null og selger bit for bit av den vakre, uberørte naturen vår til selskaper som vil ødelegge den for økonomisk profitt!

Næringsministeren vår, Jan Christian Vestre, har nettopp avvist klagen som Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og 11 andre miljøorganisasjoner har sendt inn. Jeg synes det er utrolig trist at han har forkastet sin mulighet til å ta ansvar. Likevel er ikke alt håp ute, fremover skal vi se på andre måter å stoppe prosjektet. Vi er mange som fortsatt er fulle av pågangsmot og kampvilje, og vi skal gjøre alt vi kan for å redde fjorden, folket og fremtiden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen