:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/PIUZ6HKWRJISFJSFUNRIC7CM5Q.jpg)
Samtidig støtter han flere av Pensjonistforbundets begrunnelser for nettopp å kreve forhandlingsrett. Blant annet er han enig i at de med lavest pensjoner bør få et løft og at pensjonistene fortjener å bli hørt.
Bredeveien viser til at pensjonistene ikke kan streike og mener at det er i arbeidslivet kampen om verdighet i pensjonisttilværelsen står. Pensjon tjenes opp gjennom arbeidslivet – men å tro at kampen kan slutte når man er 67 år, er rett og slett naivt.
Kampen om verdighet, både når det gjelder pensjon og andre viktige livsvilkår, må pågå livet ut. Ikke minst blir dette viktigere med en stigende levealder og et økende antall år man skal leve som pensjonist – med de samme levekostnadene som alle andre.
Vi ser det senest i oppkjøringen mot årets trygdeoppgjør: Sittende regjering med Ap og Sp velger å samarbeide med Høyre for å slippe å gi pensjonistene det de har krav på. De går bort fra sitt eget standpunkt fra i fjor og vil i år ta fra pensjonistene et rettmessig etterslep på to milliarder kroner.
De tre partiene er også enige om en enda dårligere regulering av minstepensjonen, som allerede ligger på et nivå betydelig under EUs fattigdomsgrense. Muligheten til å streike stanser når man forlater det organiserte arbeidslivet. At det samtidig innebærer å bli umyndiggjort ved å miste retten til medbestemmelse over egen pensjonsutvikling, er aldersdiskriminering.
I lønnsoppgjørene gis det gjennom forhandlinger muligheter til å redusere lønnsforskjellene og gi en høyere prosentmessig økning for utsatte grupper. For pensjonistene, derimot, er det lik prosentmessig økning for alle.
Det betyr at de som har minst, får minst og de som har mest får mest – en utvikling som vil fortsette livet ut. Pensjonistforbundet er fagforeningen for alle som lever av pensjon. Vi er opptatt av våre medlemmers levekår og utjevning av forskjeller. Uten forhandlingsrett på pensjon fra folketrygden går utviklingen i feil retning.
Derfor må pensjonistene få tilbake forhandlingsretten, slik vi hadde fram til 2011. For Bredeveien har rett i en ting: Det er ingenting som kommer av seg selv. Heller ikke for pensjonister.