Det gjør sterkt inntrykk å se den utrolige innsatsen polakker gjør for et naboland angrepet av Putin-Russland. Polens befolkning har økt med fem prosent på noen uker. To millioner mennesker er tatt imot. Det er nesten tre ganger Oslos befolkning.
Tenk litt på det.
Det har totalt flyktet over 3,5 millioner mennesker fra Ukraina – for det meste kvinner, barn og eldre. I polske aviser står det at man kan vente 5 millioner mennesker, kanskje mer. 5 millioner – det er hele Norge, det. FN anslo for en uke siden at 4–7 millioner ukrainere vil rømme.
Så store flyktningstrømmer innad i Europa på så kort tid, har vi ikke sett siden andre verdenskrig. Fra før bodde det 1,2 millioner ukrainere i Polen – de har kommet de siste 10 årene. Det er uvirkelig å sitte trygt i Trondheim og se det som nå foregår i Øst-Europa. I Polen, mitt andre hjemland.
På veggen min i den digitale verden florerer det av bilder og beskjeder om venner som åpner sine hjem, eller som kjører Polen på tvers og også inn i Ukraina, for å transportere ukrainere – med ulik grad av melanin i huden – til trygghet i private polske hjem. Jeg ser venner som åpner hjemmene sine og tar imot hele familier på flukt.
[ Anmeldelse: Dette en versjon av Syden som turistene ikke ser ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/O3HEF37LDBA43EXE54ULDSE45E.jpg)
Flere av de jeg snakker med kjenner noen som deltar i kampene nå i Ukraina: Ukrainske eks-kjærester, svigerforeldre eller fettere av kjærester som verver seg og nå står i uniform og deltar i krig for å forsvare frihet, suverenitet og demokrati. En annen polsk venn jobber med å hjelpe journalister i Ukraina for å dokumentere det som skjer. Nær familie i Polen er redde for at Polen skal bli dratt inn i konflikten. Ukraina er som Sverige er for Norge. Et naboland med tette bånd og også litt uenigheter innimellom.
Nå er alle unisone om at vi må hjelpe.
[ Justisministeren vil begrense overskuddet ved private flyktningmottak ]
Polen har de siste årene gjort mye rart, og landet er dypt splittet politisk. Jeg har kritisert Polen for backslidingen av demokratiet, og mange andre ting de siste årene. Blant dem angrepet på kvinners abortrettigheter, på rettssystemet, på LHBTIQ+-befolkningen, og nå i det siste angrep på frie medier.
Men i denne situasjonen står folk samlet for å hjelpe ukrainere som flykter fra Putin-Russland. Ingen andre enn Putin har klart å samle det polske folk, harselerer noen.
Selvfølgelig, sett i lys av høstens hendelser med utestenging og push-back av flyktninger fra Midtøsten som ville inn i Polen, er det vi ser nå dobbeltmoralsk. Det er den samme dobbeltmoral vi kan legge på Norge, som hadde problemer med å ta imot 3.000 flyktninger over Storskog i 2015 og nå skal ta imot 30.000 ukrainere. Det er ikke pent.
Og hvor var den unisone støtten da Putin bombet i Syria, Georgia eller Tsjetsjenia? Eller da hviterusserne prøvde å stå opp mot Lukasjenko i august 2020. Eller Irak, Libya, Afghanistan, Jemen, Palestina – og mange, mange andre konfliktsoner.
Vi kan alle bli bedre til å se andres urett. Meg selv inkludert. Men det betyr ikke at ukrainske flyktninger ikke fortjener hjelp.
Svært mye hjelp i Polen er organisert gratis av polakker på dugnad. Selv om jeg ikke kjenner et polsk ord for dugnad. Men det finnes et polsk ordtak som sier «en polakk kan». Det har det polske folk, som husker de siste russiske tanks som rullet ut av Polen i 1989, vist.
Det gjør sterkt inntrykk på meg.
For å bidra til at Putin ikke lykkes, og for å få denne enorme dugnaden til å fungere, mot alle odds, må Norge støtte opp om den solidariteten polakker nå viser. Til det trengs det ressurser.
Men samtidig ser jeg at justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sier at man ikke må kjøre ned å hente ukrainere privat – for «vi må stoppe dem som ikke har gode hensikter».
Men folk flest er ikke kjeltringer. Norge har så langt har tatt imot noen tusen flyktninger, som flesteparten har rømt på den måten Mehl ikke vil. De som skal få komme til Norge må ha biometrisk pass.
Hva med de som glemte å ta det med seg idet blokka deres falt sammen i ruiner bak dem?
[ Russiske Elena er den første som møter ukrainske flyktninger: – Opp til dem om de vil prate med meg ]
LO advarer mot dårlige arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere (det har jo pågått i årevis uten at norske myndigheter har tatt særlig tak) og menneskesmugling. Hvor mange av flyktningene som har kommet til Norge så langt er smuglet til Norge lurer jeg på?
Om Norge ikke skal basere seg på frivillig innsats må staten nå stille opp på en bedre måte. For å sette det i perspektiv: Hvis Norge skal bidra like mye som Polen – ta imot tilsvarende 5 prosent av sin befolkning – må Norge ta 250.000 flyktninger. Og det er et tall som stiger hver dag.
Samtidig vil Norge fortsette å tillate russisk propaganda i kanaler som RT og Sputnik, kanaler som sprer russisk løgn og desinformasjon. Disse kanalene fungerer som et talerør for et Russland som ønsker å destabilisere Europa. Mange vestlige land fortsetter å kjøpe gass og olje for milliarder mens Ukrainas befolkning og Polen må plukke opp regningen.
Polens statsminister har hatt flere møter med Jonas Gahr Støre de siste ukene, og jeg er redd for at norske penger nå kanaliseres inn i Polen via den polske regjeringen og vil bidra til at PiS vinner neste valg. Er det noe den polske regjeringen har vist de siste årene, er det at de er villige til å bruke statsapparatet for å styrke sin stilling.
Da vil Putin ha oppnådd enda et mål: Et mindre demokratisk Sentral-Europa. Derfor er det viktig at den hjelpen Norge bidrar med i Polen ikke bidrar til å befeste den antidemokratiske PiS-regjeringen Polen har.
Det er krig i Europa, i vårt nærområde. Nå må Norge ta ansvar. Det må gjøres på en klok og gjennomtenkt måte. Men samtidig må det gjøres raskt og på en måte som monner, ikke bare med fine ord.
Støtt Polen nå, gjennom det arbeidet som det sivile samfunnet i Polen gjør, og hjelp ukrainske flyktninger til Norge.