En håndsrekning til norske bønder

Andelslandbruk har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Denne vinteren settes det ny rekord: Kanskje blir det nettopp du som blir andelseier nummer 10.000?

Det kan anbefales.

Jeg har selv vært gartner på Tveten gård midt i Oslo, og nå deltar jeg der som andelseier. Modellen funker slik: Når du er medeier i et andelslandbruk forhåndsbetaler du for en liten del av gårdens utgifter, vanligvis for ett år av gangen. Tilbake for dette, samt noen dugnadstimer, får du din andel av produksjonen: Ofte grønnsaker, men også kjøtt, ost, og honning kan deles.

Slik får du kortreist mat uten sprøytegifter, produsert i Norge med en lønn som bonden kan leve av.

Men i et andelslandbruk er du ikke bare med på å dele avlingen. Du deler også risikoen.

For det er mye som kan slå feil når man produserer mat. Bøndene legger inn svært mange arbeidstimer og gjør innkjøp tidlig på året, i håp om en avling og inntjening som kanskje kommer til sommeren og høsten.

I dag utgjør ekstremvær som følge av klimakrisen vi står i – økt tørke, regn eller kulde, eller økte priser på strøm eller gjødsel – en stadig større risiko. Samtidig presser lavpriskjedene fortjenestene til bøndene ned.

Svært mange har fortalt meg at de er med på en andelsgård som matnyttig motreaksjon på et system hvor både den som produserer maten, og den som spiser den taper. I en solidarisk handling med bonden.

Det er derfor gledelig at det har vært stor vekst i andelsgårder og andre alternative salgskanaler som Bondens Marked, REKO-ringer, direktesalg og markedshager i flere år. Under pandemien har flere av disse fått et kraftig oppsving. I 2012 var det kun fire andelslandbruk med et par hundre deltakere (såkalte: andelseiere). Siden er over 100 andelslandbruk etablert. De finnes nå i alle landets fylker, fra sør til nord.

Sikkerheten jeg opplevde som gartner ved å ha sikret inntekten min for hele sesongen, jobber vi i Økologisk Norge for å gi enda flere bønder.

Men nå må flere politikere på banen.

Tveten andelslandgård ble støttet av Oslo kommune i sin oppstart, og gjennom kommunen har andelsgården tilrettelagt arealer, og fikk oppstartsstøtte. Det var utrolig viktig, og med andelslandbruk i alle fylker er det kanskje på tide at hver kommune satser på å ha minst ett andelslandbruk?

Flere landbruksministre har snakket positivt om andelsgårder, men direkte støtte har uteblitt. Den nye regjeringen har større ambisjoner for landbruket sier de.

Matminister Sandra Borch, vil du satse på andelslandbruket?

Mange av oss ønsker mer giftfri og miljøvennlig økologisk mat, produsert i Norge, helst lokalt, og med en historie vi kjenner. I et typisk andelsbruk med grønnsaker produseres det mellom 40 og 80 grønnsaksorter, i farger og fasonger vi sjelden spiser før man plutselig plukker med seg lilla sukkererter eller polkabeter rett fra jordet.

Muligheten til å følge maten fra frø til tallerken, å kjenne bonden og bidra i produksjonen underveis gir oss innsikt, kunnskap og engasjement for landbruket, og ikke minst bøndene. Nordmenn har en stolt tradisjon for dugnad, og timene på matdugnad øker respekten for de som produserer maten vår.

Strategien for urbant landbruk fra Landbruks- og matdepartementet sier det godt. «Andelslandbruk kan bidra til å korte ned avstanden mellom produsent og forbruker og kan bidra til at landbruket i enda større grad produserer det forbrukerne etterspør».

Det er positivt for norsk landbruk!

I årene fremover vil enda flere dyrke grønnsaker i fellesskap, arbeide på dugnader og høste inn grønnsaker. Men hva med deg som spiser mat? Er dette sesongen du ble andelseier? Avtalene skrives nå i vinter, og flere har fortsatt ledige plasser. 2022 kan være året du kjøper deg en andel i matproduksjonen til en lokal bonde og velger å bruke matbudsjettet ditt til å sikre en anstendig lønn til en bonde som produserer mat i tråd med dine verdier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen