Nei takk til hurtigtest

Slik korona-samfunnet vårt er før jul i 2021, tok jeg en hurtigtest før en større lokal samling der mer enn 100 personer skulle møtes. Jeg var lett neseforkjølet, men følte meg ellers helt frisk. Da anbefalingene er å teste seg også ved lette symptomer, bestilte jeg time på min lokale teststasjon.

Der fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å ta både hurtigtest og PCR. «Ja, takk, gjerne det», svarte jeg. «Kan jeg møte opp på en større lokal samling når hurtigtesten er negativ?» «Ja, det er jo poenget med hurtigtesten», var svaret. Så klart tenkte jeg, hvorfor ellers skulle de tilby den.

Jeg følte meg dum som spurte.

Med negativ hurtigtest og følelsen av å være frisk, fulgte jeg nasjonale retningslinjer og møtte opp på vår lokale samling samme kveld. Heldigvis valgte jeg å bruke munnbind siden det var mye smitte i samfunnet.

Smittesporing ringte meg 27 timer senere og fortalte at PCR-testen min var positiv. Jeg ble målløs. Jeg hadde ikke ventet at denne skulle være positiv når jeg følte meg frisk. Jeg hadde jo negativ test i går, eller? Tenk på alle de menneskene jeg møtte dagen før? Jeg tok jo testen for å unngå å smitte dem?

Hadde jeg smittet noen?

[ FHI advarer mot betydelig sykdomsbølge i ukene framover ]

Tusen tanker for gjennom hodet mitt. Da avbrøt den hyggelige smittesporeren meg, og spurte om jeg fortsatt var der. «Ja da, men jeg hadde ikke ventet positiv test» sa jeg, og fortalte om gårsdagen.

Som om ikke dette var nok, opplevde min kollega som jeg nylig hadde vært på 3-dagers-seminar med, å bli oppringt av smittesporing akkurat samtidig etter negativ hurtigtest dagen før.

Først da jeg hørte om min kollega, minnes jeg å ha lest om mørketall etter hurtigtest. Aftenposten publiserte allerede 9. september et innlegg fra lærer Ingrid Jørgensen som skrev at «nå er alt uoversiktlig».

Læreren forteller om symptomfrie elever med hurtigtest som er falsk negativ, og hvordan dette bidrar til økt smittespredning. Dette skaper utrygge situasjoner. Jeg undrer meg om situasjonen kan beskrives som noe annet enn uoversiktlig og utrygg nå, tre måneder senere?

[ Gikk til valg på å fjerne kontantstøtten. Slik gikk det ikke ]

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sa mandag 6. desember i et intervju at «vi har dessverre ikke kontroll». Tirsdag 7. desember uttaler han i VG at hjemmetesting bidrar til usikkerhet om mørketall, og at vi muligens bare ser toppen av isfjellet.

Helseminister Ingvild Kjerkol har uttalt at hun ikke vil være koronaminister. Men korona-pandemien er ennå ikke over.

Men koronapandemien er ennå ikke over.

Vi må ta kontroll. Mitt bidrag inn i denne debatten er å peke et bidrag for å få kontroll. Kontroll uten hurtigtest. For hurtigtesten bidrar til uoversiktlighet og utrygghet.

På Folkehelseinstituttets (FHI) hjemmesider beskriver de at Antigen-hurtigtester gir raske svar og bidrar til å redusere smittespredning i samfunnet. Videre beskriver de at disse testene fanger opp de fleste av de mest smittsomme personene. Samt at negative tester gir et øyeblikksbilde.

Norsk Helseinformatikk (NHI) viser til en studie i International Journal of Infectious Diseases, der forfatterne konkluderte med at risikoen med hurtigtesten er det høye antallet falske negative tester. Dette peker de på at øker risikoen for smitte.

FHI beskriver hurtigtestene ved teststasjoner som kvalitetssikret med tanke på testens pålitelighet og dokumentasjon av kvalitet.

For min del, må jeg si at jeg undrer meg om hurtigtester virkelig reduserer smittespredningen i samfunnet?

Verden har vært stengt ned i lang tid for å minske smitte. Nå er mange fullvaksinerte, og samfunnet har åpnet opp. Vi oppfordres til å ta både hurtigtest og hjemmetest ved mistanke om symptomer på covid-19.

Mange har ikke symptomer i det hele tatt.

[ Byråd bekymret for kulturbransjen: – Redd det vil ta knekken på noen av de beste kulturstedene i byen vår (+) ]

Kanskje dette handler om at 88 prosent av den norske befolkningen over 18 år er vaksinert med 2. dose per 6. desember 2021, ifølge FHI? Det har vært diskusjoner om troverdigheten til disse hurtigtestene. Kan vi da fortsatt hevde at det en trygghet for oss å ta hurtigtest? Og videre anbefale dette bredt utover hele landet? Det vil jo fungere utmerket i de tilfeller der testen er positiv.

Men hva med de som tester falskt negativt?

Hadde vi ikke hatt hurtigtest, ville jeg jo holdt meg hjemme til jeg hadde svar på PCR. Dette tidsrommet kan vare fra 1 til 3 dager, ifølge min lokale teststasjon. Dette er tidsrommet da jeg fikk vite at jeg var mest smittsom. Dette gir meg hodebry, og gjør meg frustrert.

Hvorfor er det ingen som drar i bremsen her og sier fra. NEI TAKK, JEG VIL IKKE HA HURTIGTEST. Jeg ønsker ikke å bidra til en usikkerhet i samfunnet om jeg er positiv eller negativ.

Jeg kjenner frustrasjon og opplever tilgjengeligheten på hurtigtest uetisk når vi vet at mange vil være falsk negative. Og tro meg, dette har jeg kjent på kroppen selv: ingen ønsker å være en potensiell smittespreder.

Mitt råd for å få ned smitten er enkelt og billig: Vent på PCR-svar!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen