Debatt

Oppskrift på økt sosial ulikhet

Barn og unge skal prioriteres – så lenge det ikke koster penger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bydel Søndre Nordstrand kutter 40 millioner i budsjettet for 2022. Kutt som i hovedsak rammer barn og unge. Tilskudd til fritidsklubber, aktivitetstilbud og sommerjobber reduseres drastisk, skolematordningen på ungdomsskolen fjernes, det kuttes to stillinger i lavterskeltilbudet Oslohjelpa og to årsverk i utekontakten.

Mest alvorlig er det at fritidskortet, som sikrer flere hundre barn i bydelen tilgang på organiserte aktiviteter, tas ut av budsjettet.

Marianne Borgen, Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre: dette skjer på deres vakt. Et budsjett med perfekt balanse for økt sosial ulikhet.

Står dere virkelig inne for denne politikken?

Ingvild Stjernen Tisløv, spesialist i klinisk samfunnspsykologi og Holmiabeboer.

De nasjonale konsekvensene av pandemien er tydelige på dette ene punktet: de som hadde minst fra før har blitt hardest rammet. Enten det handler om kommuner, familier eller enkeltpersoner.

Fagfolk og beslutningstakere er rørende enige: for å tåle kriser må vi ruste opp i fredstid. Hindre utenforskap. Sikre gode oppvekstsvilkår og tilgjengelige helsetjenester. Utjevne sosiale forskjeller.

Bydel Søndre Nordstrand har en ung befolkning med 27,7 prosent fra 0 til 17 år. Hele 30 prosent vokser opp i vedvarende lavinntekt. Vi er en bydel som allerede før pandemien strevde med å sikre barns deltakelse og inkludering.

Her har bare halvparten av alle barn en aktivitet de kan gå på etter skoletid, noe som er langt dårligere enn i resten av landet. Dette betyr at mange av våre barn har måttet tåle uforholdsmessig store belastninger som følge av smittevern og nedstenging.

Kjære politikere. Hvordan vil dere forklare ungdommene våre at etter to år med stengte, uforutsigbare og begrensede tilbud, ikke får en styrking, men en svekking av fritidsarenaen? Det anstendige ville jo vært å gi den unge befolkningen her et skikkelig løft!

I stedet mister de skolemat, fritidsklubb, fotballtrening og sommerjobb. Budsjettutkastet er et skoleeksempel i dobbeltkommunikasjon: barn og unge skal prioriteres – så lenge det ikke koster penger.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsa, både under og etter en pandemi, er å sørge for at alle barn har en positiv fritid.

Hvis du spør forebyggende politi, helsesykepleier på skolen, lavterskelpsykologen, idrettsledere eller fritidsklubbansatte om hva som trengs for å styrke barns psykiske helse, er alle enige om betydningen av gode steder å være. Aktiviteter og opplevelser med andre jevnaldrende og trygge voksne. Voksne som kan se deg om ting ikke er bra. Følelse av tilhørighet og samhold.

Vi burde gjort langt mer for å sikre dette under nedstengningen. Vi kunne vært mer kreative når smittevernsrestriksjonene var på det strengeste. Men å svikte barn og unge på denne måten nå – av økonomiske hensyn – det er skamløst.

Hvorfor må Søndre kutte 40 millioner?

Ifølge bydelsutvalget er det fordi lovpålagte tjenester sprenger budsjettet, og at det har vært et overforbruk i barnevernet av plasseringer på institusjon.

Hvis dette stemmer er logikken omtrent slik: siden vi har brukt feil ressurser på å redde barn fra omsorgssvikt og vold, dekker vi inn underskuddet ved å svekke den viktigste arenaen for barn i utsatte familier. Eller «vi kjøpte så mange livbøyer at vi må droppe svømmeundervisning i noen år».

Som psykolog med lang erfaring fra barnevernstjenesten er jeg enig i at Oslos barnevern må satse på hjemmebaserte og forebyggende tiltak. Men at Søndre Nordstrands institusjonsbruk skal resultere i dårligere oppvekstsvilkår for hele barnebefolkningen blir for dumt.

Det du sparer inn på å kutte i fritidstilbud for barn og unge betaler du nemlig med høyrente i psykisk uhelse og kriminalitet blant unge voksne.

I min jobb minnes jeg stadig om hvor viktig det er å snakke sammen på tvers av siloer. Hvis alle strekker seg litt, kan sårbare familier få helhetlig hjelp. Nå er det de folkevalgte som må slutte å peke på hverandre mens barna faller i budsjetthullene.

Søndre Nordstrand er blant dem som hadde minst, og fikk det verst under koronaen. Vi er i akutt behov for aktiv samhandling mellom bydel, kommune og stat. Jeg utfordrer BU-leder Ola B Mannsåker, byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll og barne- og familieminister Kjersti Toppe: ta ansvar, samarbeid, og finn disse midlene!

Noe annet vil være kommunal omsorgssvikt. Skriver dere under på det?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt