Mer vindkraft på land?

Klima og miljøminister Espen Barth Eide sa 23.oktober: «Vi skal bygge ut mer energi. Vann, sol og vind. I den rekkefølgen. Til lands og til havs. Vi kommer ikke unna mer vind».

Landet vårt skal elektrifiseres, for å nå vedtatte klimamål.

Hvordan skaffe fram det vi da trenger av mer fornybar energi, også til ny industri? Dette blir et sentralt spørsmål for energikommisjonen regjeringen annonserte i Hurdalplattformen. I kapitlet «Fornybar kraft til folk og industri» står det på side 26 at det trengs «en samlet plan for økt kraftproduksjon, som kommer både industrien og samfunnet for øvrig til gode og tar hensyn til miljø og lokalsamfunn.»

Så lanseres kommisjonen som 2. kulepunkt av 20:

• «Sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.»

I sjette kulepunkt på listen ser regjeringen ut til å forskuttere hva som skal bli en av kommisjonens konklusjoner, og åpner allerede nå for mer vindkraft på land:

• «Tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Vi skal ta behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier.»

Hvis energikommisjonen foreslår mer vindkraft på land, den mest naturraserende energiformen vi kjenner, må det være fordi kommisjonen ikke ser nok av andre tiltak som tar oss til målet. Men det ser nok kommisjonen, hvis den da ikke får forbud mot å vurdere energieffektivisering.

Allerede for flere år siden skrev forskningssjef Petter Egil Røkke i Sintef bl.a. dette på Sintef.no: «Ifølge IEA (International Energy Agency) må energieffektivisering stå for 50 prosent av tiltakene for å vinne kampen mot global oppvarming. Energieffektivisering er dermed det viktigste klimatiltaket i vår tid!»

I vårt land har det vært sagt mye, men gjort lite med hensyn til energieffektivisering.

Vi bruker 80 TWh til byggoppvarming, mer enn halvparten av all strøm vi produserer. Allerede i 2010 konkluderte Arnstad-utvalget (med tidligere Enova-direktør Eli Arnstad som leder) med at Norge kunne frigjøre halvparten, 40 TWh, gjennom energieffektivisering innen 2040.

Tallet ble bekreftet av Sintef i 2020, fortsatt innen 2040. Forrige regjering satte et mål om 10 TWh innen 2030, men fulgte ikke opp med insentiver. Tvert imot instruerte statsråd Rotevatn Enova senest i januar i år om å fjerne tilskuddene til energieffektivisering i borettslag.

Mens åpning for mer vindkraft på land blir prioritert av den nye regjeringen, er muligheten for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse ikke engang nevnt i Hurdalplattformen.

Det er gjort flere utredinger av hvor mye mer fornybar energi vi trenger for å hel-elektrifisere Norge. I mai i år leverte LO og NHO til regjeringen en «ELLES ENERGI-OG INDUSTRIPOLITISK PLATTFORM». Denne utredningen, bygd på prognoser fra NVE og Statnett, konkluderer med at vi innen 2050 trenger 56 TWh mer fornybar energi for å gjennomføre elektrifiseringen av Norge.

Ingen sak har i senere år skapt mer konflikt og raseri i befolkningen enn vindkraft på land.

Barth Eides påstand om at vi må ha mer vindkraft på land for å nå klimamålene, er derfor noe av det mest umusikalske som er prestert av en norsk politiker på lang tid. Spesielt i lys av stadig nye opplysninger om ulovligheter ved en rekke av anleggene, toppet ved at Høyesterett har dømt to av de største vindkraftverkene som ulovlig bygd.

Vi kan også elektrifisere landet uten en eneste ny vindturbin på land. Dette er dokumentert i utredningen «Energipolitikk på naturens premisser». Den er initiert av Motvind Norge, og gjennomført av en rekke fagpersoner med omfattende bakgrunn fra energibransjen og relaterte fagfelt. Utredningen ble overlevert til Barth Eide under høstens Arendalsuke. Den er en «motmelding» til forrige regjerings stortingsmelding «Energi til arbeid». Motmeldingen har en sammendragsrapport som kan lastes ned som PDF.

LO/NHO-rapporten analyserte primært behovene, og går i liten grad inn på hvordan vi kan skaffe fram mer energi. Motvind Norges «motmelding» tar utgangspunkt i de samme rapportene som LO/NHO-rapporten, og går nettopp inn på hvordan vi kan skaffe fram de nødvendige energimengdene. Konklusjonen i «motmeldingen» er at vi kan skaffe fram langt mer fornybar energi enn det LO/NHO-rapporten sier vi trenger, uten en eneste ny vindturbin. Hvordan framgår av «motmeldingen».

Når Espen Barth Eide påstår at vi trenger mer vindkraft på land for å ha nok fornybar energi å årene som kommer, er det akkurat det, en påstand! Han gir ingen begrunnelse eller dokumentasjon, men underkjenner dermed konklusjonene i Motvind Norges «motmelding», som han har mottatt. Barth Eide utfordres derfor til å begrunne påstanden og komme opp med det han måtte ha av dokumentasjon for at «motmeldingen» tar feil.

Hvis han ikke gjør dette, kan vi konstatere at påstanden hans var akkurat det, en ubegrunnet påstand.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen