Kommentar

Når barnehagen holder barnet som gissel

En historie om hvordan det tidligere barneombudet holder treåringen min som gissel for å ikke miste sugerøret ned i statskassa.

Private barnehagers landsforbund bruker barn og foreldre som brikker i et uverdig politisk spill, skriver vår kommentator.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Jo  Moen Bredeveien

Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen

Vi har barna i en liten, privat barnehage. Alt kan ikke være politikk, har vi tenkt, barna må få snakke spansk med andre enn mamma. Det går da også som regel helt fint. Helt til forrige fredag.

Vi elsker de ansatte. De varme hendene og strålende smilene, hver eneste dag. Kanskje bidro det til at skuffelsen ble så stor da jeg åpnet mailen fra L., denne engelen som har loset den eldste trygt gjennom barnehagen, og nå er halvveis med den yngste.

«VIKTIG informasjon – Información IMPORTANTE!», var tittelen på e-posten. Den inneholdt et vedlegg som jeg åpnet. Og ble sittende og måpe.

Onsdag stenger barnehagen klokka 14, kunne jeg lese. Barnehagen vår skal være med i en nasjonal markering mot regjeringens forslag til kutt i tilskudd til private barnehager. «Fordi barna er viktigst, har vi en plikt til å si tydelig ifra», står det. En politisk markering, altså. Med mitt barn som gissel.

Jeg aksepterer ikke at min minste blir misbrukt av PBL

Kuttet vil gå ut over tilbudet til våre barn, får vi vite. Lignende brev har gått ut til alle med foreldre i barnehager som er organisert i Private barnehagers landsforbund (PBL). Det er vanskelig å si seg uenig i konklusjonen i brevet: «Barna fortjener bedre». Ja, de fortjener mye bedre enn det uverdige spillet til PBL.

Om alt går etter PBLs plan stenger alle de over 2.100 private barnehagene i landet dørene klokka 14 på onsdag. Aksjonsformen er høyst original. De ansatte får ikke arbeidsnekt, de skal gjøre andre oppgaver. Ingen lockout, med andre ord. De eneste som rammes, er barna. Og oss foreldre, som må hente tidlig. Og våre arbeidsgivere. Tredjepart over hele fjøla. En nyvinning av en aksjonsform. Og trolig ulovlig.

Mitt barn, min treåring, blir brukt politisk. Og det i et spørsmål der vi velgere sa vår tydelige mening ved valget i høst: Vi deler ikke PBLs syn på saken. Partiene som er kritiske til profitt i velferden vant valget, som kjent.

Det er veldig mye som ikke står i brevet fra barnehagen. Bakgrunnen her er at private barnehager får dekket pensjonskostnader gjennom et påslag på driftstilskuddet fra kommunene. Ordningen er lite treffsikker. I 2017 brukte de private barnehagene totalt en milliard kroner mindre på ansattes pensjon enn det de fikk i tilskudd. PBL slåss altså for å få dekket mer enn sine faktiske kostnader til pensjon. Med sakesløse foreldre og barn som maktmiddel.

Solberg-regjeringen foreslo et kutt i påslaget fra 13 prosent til 11. Den nye regjeringen kutter enda litt til, til 10 prosent, og åpner samtidig for at barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn de nå kompenseres for, kan søke om å få utgiftene dekket. Omleggingen er i tråd med anbefalingene fra flertallet i det partssammensatte Storberget-utvalget, der flertallet og utvalgets leder, Knut Storberget, leverte et konsensusforslag. Mindretallet i utvalget, som besto av PBL alene, leverte et eget forslag.

«Vi er helt enige om at vi er overfinansiert på pensjon, men vi er underfinansiert på andre områder», kan Anne Lindboe, tidligere barneombud, nå administrerende direktør i PBL, fortelle til Klassekampen. Hun er altså helt åpen om at midlene som nå strupes, ofte ikke er brukt til pensjon, men til drift. Eller profitt?

Som Linn Herning, forfatter av boka «Velferdsprofitørene», viser på Facebook: Den barnehagen som ifølge PBLs oversikt får høyest kutt i tilskuddet nå, har de fem siste årene overført 19 millioner til sine eiere gjennom konsernbidrag.

I år vil «trolig opp mot halvparten av de private barnehagene gå i null eller i minus», får vi foreldre vite i brevet fra barnehagen. Det er kanskje sant. Og kanskje ikke. Som det er avslørt en rekke ganger, senest i Klassekampen i høst: Mange kommersielle barnehager driver internfakturering, blåser opp leieutgifter til selskap i samme konsern og finner andre måter for å holde det regnskapsmessige overskuddet nede.

Vår barnehage oppgir at den vil tape nesten 150.000 kroner på kuttet. Det er penger, for all del. Men det er ikke mer enn tre år siden kjeden som eier barnehagen ble solgt utenlands for 260 millioner kroner. Det står det ingenting om i brevet til oss foreldre. Her driver vi forretning på ørsmå marginer!

Dette er ikke første gang PBL spiller ufint. Da den rødgrønne regjeringen ville stramme inn mulighetene for profitt for kommersielle barnehager i 2009, stengte de private barnehagene for å presse stortingsflertallet. Den gangen lyktes PBLs aksjon. Det bør ikke skje igjen.

Velferdsaktører som lever av overføringer fra staten, kan ikke få gjøre barn og foreldre til brikker i et politisk spill. Private barnehager er offentlig finansiert. De utgjør en del av det offentlige velferdstilbudet. For å si det sånn: Hvor ofte har du sett at offentlige skoler stenges i protest mot stramme kommunebudsjett?

Nå har PBL vist oss hvem de er. Så får vi ta konsekvensen av det. Vi vil ikke akseptere at vår minste blir misbrukt av PBL. Selv om vi kommer til å savne de trygge hendene til hverdagsheltene i barnehagen vår, må vi begynne å lete etter et kommunalt tilbud. Det finnes tross alt ting som er viktigere enn morsmål.

Oppdatering tirsdag klokka 19.45: Vår barnehage deltar fortsatt i markeringen, men informerte oss foreldre tirsdag ettermiddag om at alle som ikke har anledning til å hente tidlig eller ikke ønsker å være del av markeringen, kan hente barna til vanlig tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen