Debatt

Klima, en forretningsmulighet

Hvor ble det av arbeiderpartilederens solidaritet med de mest sårbare i klimakrisa?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Statsminister Støres åpningstale på klimatoppmøtet i Glasgow var blottet for alvoret klimakrisa medfører for verdens fattigste.

Det framsto mer som et salgs-pitch for norsk teknologi, rikdom og markedet.

Senere på dagen ble Norge utpekt til Dagens fossil av Climate Action Network, et globalt nettverk av 1500 miljøorganisasjoner. Det er en heller tvilsom ære som går til det land som har utmerket seg mest med posisjoner som går imot formålet med klimatoppmøtet.

Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet.

Begrunnelsen for tildelingen var at Støre hadde framsnakket norsk gass med karbonfangst og lagring som en viktig del av klimaløsningen, men også at han vil fortsette å utvinne olje og gass selv om FN er krystallklare på at leting etter nye fossile energikilder ikke kan fortsette.

Det er ikke første gang Norge tildeles denne prisen på et klimatoppmøte, da norsk avhengighet til olje og gass lenge har stått i kontrast til ambisjonene om å framstå som en miljønasjon.

Like pinlig som statsministerens promotering av norsk teknologi og gass, var Støres manglende omtale av klimaendringenes negative konsekvenser for millioner av fattige mennesker over hele verden i dag, og Norges medansvar for dette som olje- og gassnasjon.

Støre annonserte før Glasgow at regjeringen skal tredoble støtten til fattige land fram mot 2026 så de kan håndtere klimaendringene bedre, men likevel har Støre i Glasgow kun omtalt Norges støtte til fornybare energiløsninger i utviklingsland.

Økt solidaritet fra rike land gjennom reduserte utslipp og økonomisk støtte til klimatilpasning i fattige land er to av de viktigste utfordringene som må løses i Glasgow. Ifølge FN taper fattige land allerede tre ganger mer økonomisk på klimaendringene enn de rike landene som har skapt problemet.

Økende tørke, flom og storm bidrar til mer økt sult, fattigdom, flukt og konflikt, særlig i de mer sårbare fattige landene.

De aller fattigste rammes hardest.

Økt finansiering fra rike land til å motvirke disse truslene er et av de viktigste kravene fra de fattige landene, og er godt forankret i Paris-avtalen. Når Støre bare vektlegger tiltak som fremmer norske interesser, er det grunn til å spørre hvor det er blitt av solidariteten.

Det står i motsetning til en av Arbeiderpartiets grunnverdier, der internasjonal støtte har vært solidariske handlinger og ikke almisser. Støre gir et inntrykk av at klimakonsekvensene for de fattigste og Norges medansvar for dette ikke er viktig. Realiteten er at klimakrisa setter vår solidaritetsevne på den ultimate prøven.

Mange millioner vil drives til sult og på flukt i tiårene som kommer.

I lys av dette kan Støres retorikk i verste tilfelle oppfattes som en fornektelse av hva klimakrisa egentlig dreier seg om. Poenget med det grønne skiftet og kutt i utslipp er først og fremst å bremse temperaturøkningen og de negative konsekvenser av klimaendringene.

Å tilnærme seg klimakrisen som en forretningsmulighet er vel kynisk, selv om ny teknologi, nye arbeidsplasser og markedet er viktige deler av løsningen. Den harde realiteten er at mange rike land, og særlig Norge, ikke kutter nok utslipp.

Det har allerede gitt betydelige klimaendringer med dramatiske konsekvenser for millioner av mennesker, matproduksjon og infrastruktur. Disse vil øke i flere tiår framover uansett hvor raskt utslippene blir kuttet, fordi klimagassene fortsetter å hope seg opp i atmosfæren selv når utslippene går ned.

Land som er blitt rike på utslipp har et særlig ansvar for å vise solidaritet i ord og handling.

Dette er en ubehagelig virkelighet å ta inn over seg. Det er likevel mye verre for de titalls millioner som rammes av flom, tørke og storm. Dette går ikke vekk ved å ikke snakke om det.

Tvert imot er den beste muligheten vi har å møte klimautfordringene ansikt til ansikt, erkjenne Norges delansvar og handle i tråd med Paris-avtalen. Det gjelder også lederen for regjeringen og landets største parti, som nå har påtatt seg å styre landet ut av klimakrisa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt