Debatt

Nok er nok!

Vi kan ikke være samfunnskritiske kun når det passer politikerne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen. Som de fleste vet, har det bydd på litt av et år. Både for elever, lærere, miljøarbeidere, assistenter, vedlikeholds- og rengjøringspersonale, kontoransatte og ledelsen. Vi har, på min skole, hatt åtte ulike timeplaner de siste syv månedene.

Det er mer enn en ny timeplan i måneden.

Tariffavtalen for ansatte i Osloskolen vedholder at en endring i timeplan med mindre enn to ukers forvarsel skal kompenseres med overtid/avspasering. Dette kan vi se bort ifra, fordi vi på enkelte timeplaner vi har hatt, har lest færre undervisningstimer enn vi normalt sett har. Men det er ingenting normalt med den situasjonen vi har vært i dette året.

Vi prøvde å streike også, for å få bedre lønn så vi kan øke rekruttering til yrket som ingen vil prioritere i en vaksinekø – selv om FHI har anbefalt dette. Men vi ble tvunget til å avslutte streiken siden vi er samfunnskritiske.

Det slutter ikke å forundre meg at politikere kaster rundt seg med dette begrepet når det passer dem.

Når Monica Mæland plutselig fant ut at stortingspolitikere og deler av justis- og beredskapen i Norge var samfunnskritiske over ett år inn i pandemien og ville sette av 2 promille bare da, til disse.

Var de ikke samfunnskritiske i utgangspunktet?

Burde de ikke vært førsteprioritet hvis Norge stopper opp bokstavelig talt uten disse? Det syns jeg er skremmende å tenke på. Lærere og barnehageansatte får ikke streike fordi vi er samfunnskritiske, men vaksiner, det får vi ikke. Litt antibac og tusen nye timeplaner for å «beskytte oss mot smitte» kan vi få da.

Når skoleåret nå nærmer seg slutten, er vi tilbake på gult nivå på ungdomsskolen. På min skole, en 1–10-skole i Oslo sentrum, betyr det at vi har alle fag på skolen, i utgangspunktet i hele klasser som kohorter. Lærere kan bevege seg fritt mellom klassene.

FHI melder at pandemien er over. Så meldes det at en elev tester positivt på mitt trinn. Og har vært på skolen dagen det ble testet positivt. For første gang for trinnet vårt i hele pandemien. Flere elever blir syke og noen lærere også. Samme dag den ene læreren er ute av isolasjon får hun melding om at hun har fått time til vaksinering.

Det er til å rive seg i håret av.

Trinnet vårt har mistet nok en uke på skolen. I et år hvor vi sårt har trengt å se hverandre fysisk på skolen i stedet for gjennom en skjerm på Teams. Når man ser på kostnader på samfunnsnivå tror jeg det er få yrker som kan måle seg når det kommer til ringvirkninger dersom en blir syk, slik det får for lærere og barnehageansatte. Blir jeg syk med covid-19 må hele mitt trinn og deler av trinnet under i karantene. I tillegg til miljøarbeidere og deler av ledelsen. Utover det må også husstandsmedlemmer være i karantene til første negative svar foreligger.

Det kan ta opp til to dager. Jo yngre elevene er, jo større ringvirkninger får dette. De minste barna kan ikke være alene hjemme og ha hjemmeskole, så det betyr at minst en foresatt må ha hjemmekontor mens eleven er i karantene. I mange yrker går dette greit, i andre yrker går det ikke, som sykepleiere, leger, hjelpepleiere, egentlig alle som jobber med mennesker.

Alle yrker der du må være fysisk til stede for å gjøre jobben din.

Når vi nå begynner å nærme oss valget står politikerne i kø for å fortelle oss hvor mye de skal prioritere skole og barn. Dette er fanesaker for de fleste partier. For veldig mange av oss vil dette budskapet falle for døve ører, spesielt fra regjeringspartiene.

Hvordan skal vi ta mantraet om at vi prioriterer barn og særlig sårbare og utsatte barn ved å holde skolene åpne på alvor? De vil ikke engang gjøre den kanskje viktigste prioriteringen for å få dette til – å vaksinere lærerne som skal være der for å ta vare på dem?

Vi risikerer nå å gå inn i et nytt skoleår med mange uvaksinerte lærere og barnehageansatte, som kan bli smittet og må i karantene rett etter skolestart. Hvordan vil dette gagne barn som har hatt en altfor lang ferie hjemme, og virkelig trenger å se trygge voksne i hverdagen når de må rett tilbake i hjemmeskole?

Jeg er selv 36 år. Altså sist i vaksinekøen.

Jeg håpet lenge at de skulle prioritere lærere og barnehageansatte. Da jeg skjønte at de ikke kom til å gjøre dette, men la 18-åringene gå foran, ble jeg skuffet, men tenkte, la gå da, jeg får jo i hvert fall første vaksine i løpet av sommerferien. Så skal 12-åringer også forbi.

Dette tenkte jeg ikke så mye over, da det jo skal gjelde de som er alvorlig syke. En prioritering jeg er enig i, men som like fullt sende meg lenger bak i køen. Rundt midten til slutten av fellesferien må jeg regne med å få time. Får ikke reise så langt på ferie da, holde meg i østlandsområdet.

Så kommer siste nytt nå om at Pfizer ikke leverer som avtalt og det koker over. Nok er nok! Vi kan ikke være samfunnskritiske kun når det passer politikerne. Send barnehageansatte og lærere forrest i køen nå! Vi bør være vaksinerte til skole- og barnehagestart etter sommeren. Det må være den viktigste prioriteringen nå!