I år feires Oslo Pride med slagordet Europe 4 All. For mange er Pride en feiring av det man skulle tro var en selvsagt rett til å være seg selv og elske den man vil. Det er uforståelig at menneskeheten har sendt en mann til månen før vi har tatt det selvsagte steget å akseptere at to av samme kjønn kan elske hverandre.
Pride er fortsatt først og fremst markering av en kamp som er alt annet enn vunnet. Det ser vi også i Europa, der en overraskende god fremgang i mange land er snudd til tilbakeslag, som i EU-landene Polen, Ungarn og Romania.
Etablering av såkalte «soner fri for homoideologi» i Polen, fjerning av transpersoners rettigheter i Ungarn og systematisk diskriminering av homofile og andre minoriteter i Romania er skremmende.
Selv i Norge fjernes regnbueflagg og brennes.
[ Pride-flagg rives ned i Oslo Pride-flagg rives ned i Oslo ]
I 2019 måtte skeive i Georgia barrikadere seg inne mens mobben stod utenfor og ropte hatord. I Russland er situasjonen prekær. Foruten at de siste grunnlovsendringene som erklærer ekteskapet for en union mellom mann og kvinne, meldes om systematisk diskriminering og at politiet ikke tar anmeldelser fra skeive alvorlig – eller snur beskyldningene mot anmelder. President Putin har stilltiende akseptert forfølgelse og drap på homofile i enkelte regioner.
For å bekjempe fordommene må vi forstå grunnlaget. Tilbakeslaget for både likestilling og homofiles rettigheter innad i EU viser utfordringene med forankring og demokratisk legitimitet.
Særlig i de tidligere sosialistiske diktaturene i Øst-Europa skjedde det en bedring på nitti-tallet da landene orienterte seg vestover og ble stadig mer integrert i Europa gjennom EU- og Nato-medlemskap. I iveren etter å få de samme økonomiske mulighetene og levestandarden som sine vestlige naboland, aksepterte de øst-europeiske landene progressive lover og reguleringer uten større debatt og forankring.
Rettigheter er ikke et nullsum-spill, der noen taper fordi flere blir inkludert.
Men ny teknologi som destruerer gamle arbeidsplasser, den lange trenden med flytting av mennesker og muligheter inn til byene og følelsen av at andre får det bedre på din bekostning har skapt grobunn for proteksjonisme og nasjonalisme. Da er det enkelt å peke på at noen har blitt mer synlige fordi de faktisk har fått det bedre, som kvinner og homofile.
[ Joda, det blir Pride i år også ]
Vi må jobbe sammen med alle gode krefter for å sikre rettighetene til den usikre jenta som liker andre jenter, eller hen som ikke tør å vise hvem hen er – uansett hvor i Europa en vokser opp. Derfor står Høyre fast på at vårt EØS-bidrag skal bidra til å sikre demokrati og menneskerettigheter, herunder LHBT+-rettigheter. Vi vil også at Norge tar internasjonalt lederskap i arbeidet med å avkriminalisere homofili.
EU er helt sentralt for å sørge for at den negative utviklingen som skjer i noen øst-europeiske land snus. Dette tar leder av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen fra vårt tyske søsterparti CDU på alvor. I sin «State of the union»-tale høsten 2020 kom hun med et tydelig budskap ingen EU-leder har sagt før:
«I will not rest when it comes to building a Union of Equality. A Union where you can be who you are and love who you want – without fear of recrimination or discrimination. Because being yourself is not your ideology. It’s your identity. And no-one can ever take it away.»
Dette er fulgt opp med EUS første LGBTIQ Equality Strategy med mottoet «Vi bygger en union der du er fri til å være deg selv». Strategien har tre mål:
• Alle skeive skal kjenne seg trygge, ha likeverdige muligheter og kunne delta fullt ut i samfunnet
• Kampen mot hatkriminalitet, hets og vold mot LHBT+-personer skal tas på alvor i hele EU og håndteres på samme måte som antisemittisme og rasisme
• Regnbuefamiliers rettigheter og å sikre at skeive fullt ut kan benytte seg av retten til fri bevegelse, samt anerkjennelse av trans- og intersexpersoner
Strategien legger stor vekt på hvordan landene kan lære av hverandre og utveksle erfaringer.
[ Hva skjedde med «jeg dreit meg ut?» ]
EU skal i stor grad være en tilrettelegger, ikke en lovgiver. I tillegg skal EU stå opp for LHBT+-rettigheter i utenrikspolitikken. Dette er svært viktig, ikke minst med tanke på påvirkningen EU har på europeiske land utenfor unionen.
Oslo Pride har helt rett i at et mål er et Europa for oss alle. Det er et Europa som sikrer bedre rettigheter for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnspersoner, og så mange flere. EU er den viktigste arenaen i arbeidet med styrkede regnbuerettigheter. I dag betaler vi oss ut av det med EØS-midler.
Dersom Norge hadde vært fullverdige EU-medlemmer kunne vi påvirket lovgivning og prosesser innenfra for å styrke menneskerettigheter og LHBT+-rettigheter i hele Europa. Det er den beste måten å sikre et Europa for alle.
