Navn i nyhetene

Joda, det blir Pride i år også

NAVN I NYHETENE: Fredrik Dreyer er styreleder i Oslo Pride. Han lover at det blir Pride i år også, men akkurat hvordan, det er fortsatt litt uklart.

Fredrik Dreyer er styreleder i Oslo Pride.

HVEM: Fredrik Dreyer (27)

HVA: Styreleder i Oslo Pride

HVORFOR: Tross korona, det blir Pride i år. På en eller annen måte, fra 18. til 27. juni.

LES OGSÅ: J.K. Rowling er ikke død

Yo! Det blir altså Pride i år? Sikker?

– Det er det ingen tvil om. Pride er jo mye mer enn en festival, det er et samfunnsoppdrag. Og det trengs i 2021.

Men hvordan skal det gå for seg, da?

– Vi må tenke nytt om mange ting. En del av det er å tilpasse mange arrangementene for små grupper, og gjøre dem tilgjengelig også digitalt. Så folk kan delta hjemmefra.

Så ... en kombinasjon av video og i gata?

– Det er planen nå. Pride House, for eksempel, på Youngstorget, kommer til å være i fysisk format. Og så kommer det til å bli streamet i tillegg. Vi står jo ganske likt med resten av festivalbransjen. I det ene øyeblikket tror vi at alle skal være vaksinert i sommer og alt blir bra, og i det neste er det full nedstenging.

Det er liksom ikke flere videokonferanser vi trenger i livet nå om dagen.

– Nei, vi har vel lært det i 2020, at digitalt, det gir ikke noen fullverdig opplevelse. Men Pride er mye mer enn en fest for veldig mange. Det er en møteplass hvor de kan være seg selv.

Men hvis 50.000 folk skal gå i tog med to meters mellomrom, så kan det fort bli et veldig langt tog.

– Ja. Haha. En parade som vi kjenner den er nok vanskelig å gjennomføre etter dagens smittevernregler. Men at det skal være en fysisk markering, det er helt sikkert. Vi ønsker at det skal synes i Oslo.

Paraden betyr mye for mange?

– Ja. Og det er klart at den er et stort skritt å ta. Hvert eneste år får vi de samme tilbakemeldingene: I fjor sto jeg og så på. I år turte jeg å gå.

Er det mange som kommer ut av ett eller annet skap i paraden?

– Vi opplever i aller høyeste grad det. Hvis du opplever daglig å bli diskriminert for kjønnsuttrykket du har eller legningen din ... det å oppleve at du en dag i året er majoriteten, det tror jeg er veldig viktig for mange.

LES OGSÅ: Benkekrenkeren Hasti Hamidi foreslo å fjerne Linné-dedikasjonen på en benk. Da ble det bråk.

Nå, noen faste spørsmål! Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Harry Potter er det første som slår meg. Det var meget gjennomleste bøker i barndommen.

Ahh. Hva tenker du om det nå da, sånn etter kontroversen med JK Rowling?

– Jeg synes det har vært kjempeskuffende. Men det har ikke vært noe stort tap for meg, for de bøkene har vært en veldig liten del av livet mitt de siste årene.

Ahh! Du burde sjekke ut Rainbow Rowell. En skeiv fanfiction om nogen- lunde det samme.

– Å? Øhh, ok. Takk for tipset.

Bare hyggelig. Hvem var din barndomshelt?

– Som liten gutt på kanskje ti år var jeg utrolig fascinert av Wenche Foss. Jeg skrev særoppgave om henne på barneskolen.

Jøsses. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kanskje at jeg ikke trives i mitt eget selskap? Jeg har alltid sett opp til mennesker som kan reise to uker langt ut i Nordmarka og bare være med seg selv. De må oppnå en indre ro som jeg ikke vet hvordan føles.

De folka, ass. Som kjenner etter!

– Ja, og som lar seg være i stillheten og øyeblikket. Det har jeg ikke vært så god på.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det kan være alt fra kvinnekamp og skeiv kamp og til rettighetskamp generelt.

Det kan bli litt demoer av sånt!

– Ja, og du spurte jo om hvem jeg så opp til, i stad. Jeg burde vel løfte fram de som har gått foran. Den kampen som homoaktivistene startet på 60- og 70-tallet og gikk gjennom Oslos gater og nesten ble spytta på. Det står i en vanvittig kontrast til det livet jeg lever i Oslo i dag.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Marsha P. Johnson. En veldig kjent transaktivist fra Stonewall-opprøret i New York. Det hadde vært utrolig fascinerende å få et tidsvitnes perspektiv på hvordan det var der. Der hvor alt begynte, på en måte.

Det er mye viktige endringer i samfunnet som starter i gatekamp.

– Det er ikke til å komme unna, nei. Selv om man kanskje ikke er klar over det der og da, så har man kanskje bidratt til at tusenvis av mennesker lever bedre liv mange år framover i tid.

LES OGSÅ: Vinteren det rant over i Oslo-politikken