Tydelig nei til atomvåpen på norsk jord har siden 50-tallet vært sentralt i strategien for å sørge for at Norge ikke skal bli en slagmark eller mål i en stormaktskonflikt, som i verste fall innebærer bruk av atomvåpen.
Den nye forsvarsavtalen mellom Norge og USA gjør det vanskeligere for Norge å etterprøve det viktigste prinsippet i norsk sikkerhetspolitikk: ingen atomvåpen på norsk jord.
Avtalen går ut på å opprette såkalte «omforente områder» på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund orlogsstasjon. Med dette overgir også Norge mye av kontrollen over disse områdene til amerikanerne. Å kalle områdene «omforente områder» i stedet for base, er i beste fall en svært innsnevra tolkning av basebegrepet og i verste fall en bevisst bruk av tekniske smutthull med mål om å tåkelegge hvorvidt avtalen bryter med norsk basepolitikk.
[ Kommentar: Regjeringen styrer mot et solid valgnederlag ]
Regjeringen påstår at den norske atomvåpenpolitikken ligger fast, og regjeringen understreker at alt skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige prinsipper. Men i en bisetning i avtaleteksten står det også at norske hensyn vil tilsidesettes dersom amerikanske operative behov anses som viktigere. Amerikansk militær effektivitet vil altså kunne trumfe norsk suverenitet, dersom USA mener det er nødvendig.
Det står i avtalen at det ikke skal lagres atomvåpen på disse «omforente områdene», men så lenge Norge har gitt fra seg all mulighet for kontroll over hva USA tar inn, er vi nødt til å stole på at USA ikke gjør det. Er det grunn til å ha tillit til at verdens største militærmakt, som har bruk av atomvåpen som sikkerhetspolitisk strategi, vil overholde denne lovnaden når de ruster seg opp mot verdens nest største atommakt?
Mange spør seg om den amerikanske atomdrevne ubåten som kom til havn i Tromsø i slutten av mai, har atomvåpen om bord
Da Gerhardsen på NATO-toppmøtet i Paris i 1957 tok et standpunkt mot stormaktene og sa nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid, ble det sett på som en stor seier for atomvåpenmotstanden i Norge. Det hadde stor beroligende effekt på befolkningen. Man skapte inntrykk av at Norge var skjermet for atomtrusselen. Nå føler vi oss ikke så trygge lenger. Den amerikanske infrastrukturen som Norge utrustes med kan enkelt tilrettelegges for kjernefysiske kapasiteter. Vi har ingen muligheter til å kontrollere hvis dette skjer.
Mange spør seg om den amerikanske atomdrevne ubåten som kom til havn i Tromsø i slutten av mai, har atomvåpen om bord. Slike angrepsubåter er bevæpnet med krysserraketter, torpedoer og sjømissiler, og frem til 2013 var en variant av rakettene utstyrt med atomstridshode. Det aktuelle atomstridshodet er nå «pensjonert», men en ny og «forbedret» versjon utvikles i dag for tilsvarende bruk, potensielt på atomubåter i norske havner.
Bratteli-doktrinen fra 1975 lyder: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning».
Likevel ble det i Norge gjort en rekke forberedelser på atomkrig på linje med de andre NATO-allierte under den kalde krigen. Ifølge historiker Kjetil Skogrand stilte Norge flybaser til rådighet dersom amerikanerne skulle trenge det for å levere atomvåpen mot Sovjetunionen, og det fantes lagre som var godkjent for lagring av atomvåpen.
[ På utsiden av den amerikanske drømmen (+) ]
Stormaktenes sikkerhetspolitiske rivalisering i nordområdene øker den militære spenningen. Det er også grunnen til at norske myndigheter, for første gang siden den kalde krigen, ser på bruk av atomvåpen mot Norge som et mulig scenario. Når den norske regjeringen legger til rette for økt amerikansk militær tilstedeværelse (herunder B-52-fly i norsk luftrom, bombefly B-1B Lancer på Ørland, anløp av atomubåter i norske havner) signaliserer det overfor Russland at Norge vil være en plattform og en aktiv deltaker i en eventuell atomkrig.
Vi forventer en demokratisk åpen debatt og et vedtak i et nytt Storting etter valget
Nei til Atomvåpen tar sterk avstand fra en slik spenningsdrivende politikk som knytter Norge og norsk territorium til amerikansk atomvåpenpolitikk. Norge må ikke inngå i offensiv militærpolitikk som først og fremst er til for å forsvare atommakters interesser. Ikke norske. En konfrontasjon med atomvåpen mellom USA og Russland i våre områder vil få katastrofale konsekvenser.
En undersøkelse gjort av NUPI viser at regjeringens ensidige avskrekkingspolitikk overfor Russland ikke er i takt med den norske befolkningens syn. I tillegg ønsker fire av fem nordmenn at Norge skal slutte seg til FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
Vi forventer en demokratisk åpen debatt og et vedtak i et nytt Storting etter valget, som respekterer folkeflertallet i et så avgjørende spørsmål for Norges sikkerhet.
[ Debatt: Vi er bekymret for hva negativ omtale igjen og igjen gjør med folk ]