Debatt

Norges russiske rulett

Det er lett å rive ned tillit, men møysommelig arbeid å bygge den opp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norges russiske rulett ser ut til å gå fryktelig galt ettersom sikkerhetspolitikken krever en mer fiendtlig innstilling mot Russland på et tidspunkt da amerikanske sikkerhetsgarantier er mer usikre.

Vi står overfor en ny internasjonal orden hvor USAs verdenshegemoni utfordres.

Les også: «Bare slik kan USA igjen ta lederskap i verden»

Dette fremgår av den siste tidens tiltagende spenning i forholdet mellom USA og Kina. Uavhengig av utfallet av de amerikanske presidentvalgene, vil USA ha blikket rettet mot seg selv og se mot Østen i forsøk på å beholde sitt hegemoni.

Dette betyr et krav om større lojalitet fra europeiske allierte som regelmessig blir truet med amerikanske sanksjoner om selskapene deres samarbeider om russiske gassrørledninger eller bruker kinesisk teknologi.

Som en straffereaksjon har USA bestemt seg for å trekke tilbake en tredjedel av sine militære styrker i Tyskland. For Norge vil USAs svekkede stilling innebære en økt militarisering av nordområdene for å konfrontere Russland samtidig med svakere sikkerhetsgarantier for en norsk frontlinje.

Norges satsing på amerikanske sikkerhetsgarantier

Norge har investert mye i amerikanske sikkerhetsgarantier.

Norge har forlatt lavspenningslinjen med Russland og erstattet den med direkte amerikansk tilstedeværelse på norsk jord, kjøpt dyre amerikanske fly slik som F-16 og F-35 som knapt kan sies å sikre norsk territorium, og deltatt i flere kriger og militære operasjoner i Libya, Afghanistan, Syria og Mali – langt fra NATOs geografiske område.

I en tidligere kronikk ble det understreket at Norge har posisjonert seg som USAs frontlinje overfor Russland i Arktis. Siden artikkelen ble trykket i januar, har USA fortsatt å utfordre det russiske atomforsvaret med sitt besøk i Jan Mayen, seilt amerikanske krigsskip i Barentshavet for første gang siden 1980-tallet, og det blir brukt amerikansk utsyr for å oppgradere radarsystemet i Vardø.

Les også: Ny forsvarssjef lover kursendring i Forsvaret

På ett tidspunkt må Russland reagere på militariseringen av Arktis, og amerikanske sikkerhetsgarantier vil da ikke lenger være så sikre.

USA har uttalt at de i løpet av kort tid vil trekke 700 marinesoldater som på roterende basis har vært stasjonert i Trøndelag og på Setermoen i Troms, tilbake fra Norge.

Dette er et ledd i en omdisponering av marinesoldater som følge av det mer anspente forholdet mellom USA og Kina særlig i Sør-Kinahavet. Den tidligere sjefen for Telemark-bataljonen Terje Bruøygard og tidligere sjef for grensestyrkene i Finnmark Bjørn Qviller betegner dette som en «dramatisk endring» i norsk sikkerhetspolitikk.

For Norge innebærer dette et større ansvar for egen sikkerhet i nordområdene der godt naboskap har forfalt som en prioritet.

Stasjoneringen av amerikanske marinesoldater har lenge vært omdiskutert.

Fra russisk side har stasjoneringen blitt sett som en uthuling av basepolitikk-erklæringen fra 1949 som sier nei til opprettelse av utenlandske baser på norsk territorium i fredstid. Dette ble senest understreket i et intervju med viseutenriksminister Vladimir G. Titov med det offisielle telegrambyrået Interfax 25. juli hvor også norsk myndighetsutøvelse på Spitsbergen og den tilstøtende fiskevernesonen blir kritisert.

Hvordan tilpasser Norge seg til en ny verden?

Hvilke konsekvenser vil dette få for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk? Det er rimelig å anta at dette vil bli et av de sentrale spørsmål regjeringen og Stortinget vil måtte ta stilling til i langtidsmeldingen for Forsvaret som ble trukket tilbake før sommerferien.

Norsk sikkerhetspolitikk har i årene etter at Norge ble medlem av NATO i 1949 bygget på en fin balanse mellom det oberstløytnant og professor ved Forsvarets Høyskole Tormod Heier i sin nylige bok «Et farligere Norge?» beskriver som balansen mellom god alliert og god nabo.

Dette reflekterte en pragmatisk løsning på maktbalansen.

Les også: Trumps tidligere advokat hevder Trump samarbeidet med Russland i 2016-valget

Etter den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, ble norsk sikkerhetspolitikk endret ved nedbygging av verneplikten og totalforsvaret. De amerikanske marinesoldatene har vært sett som den kanskje viktigste erstatning for nedbyggingen av norske militære styrker.

Norge ble mer avhengig av USA og hadde mindre bekymringer fra Russland, som resulterte i en slutt på god alliert/god nabo-balansen.

Et nytt internasjonalt system blir nå skapt som ikke lenger er basert på amerikansk verdenshegemoni.

I Frankrike og Tyskland diskuteres det allerede om hvordan Europa kan redusere avhengigheten av USA og behovet for å bedre forholdet med Russland. Har det Norge velger å kalle rotasjon av amerikanske marinesoldater vært verdt irritasjonsprisen dette har kostet i form av et dårligere naboforhold østover? Det er lett å rive ned tillit, men møysommelig arbeid å bygge den opp.

Mer fra: Debatt