Den nåværende regjeringen lovet i 2014 satsing på psykiatri og rus med slagordet «Den gylne regel» ved at budsjettene skulle øke i forhold til somatikk. Resultat av den gylne regel ble etterspurt i 2018. Det kom aldri tydelig svar.
I årets budsjett har rus fått et nytt prosjekt med utlevering av heroin, men ellers ser jeg lite «gyllent».
Psykiatrisk behandling har endret seg siste 20 år, både på grunn av økt satsning og endrete holdninger. Opptrappingsplanen tok slutt i 2006. Siden da har det vært lite satsning og den faglige debatt har i stor grad hatt fokus på bruk av tvang. Det er viktig, men bruk av tvang kan ikke endres bare med holdninger.
Det er langt frem til vi er på linje med resten av medisinen når det gjelder spesialisert utredning, klinisk behandlingsforskning, implementering av nye behandlingsmetoder og fornying av utstyr. Både pasientene og fagfeltet lider under dette.
Vi står nå overfor innføring av pakketilbud for psykiatri på linje med kreftomsorgen. Dette er bra, men mange har uttrykt bekymring. Det er ikke tilført midler til gjennomføring og det mye «pakken» ikke dekker. Her er noen eksempler på hva jeg mener mangler og som vil kreve satsning:
Spesialisert utredning: Kognitive vansker er noe mange med psykiske vansker har og som gir utfordringer for læring og arbeid. Systematisk utredning er ikke etablert.
Det må henvises til private spesialister, med ofte et års ventetid. Jeg kjenner ikke til at en sentral side ved somatisk sykdom henvises til utredning i det private markedet.
Resultatet er at denne utredningen ikke blir gjort. Dette er høyst umoderne etter tiår med forskning som viser hvor sentrale disse vanskene er for en individuell tilpasset behandling og rehabilitering. Hvilke planer har helseministeren for å få dette på plass?
Effektfull behandling: Svært mange opplever at de kun får et begrenset antall timer til poliklinisk behandling. Ved hvilken annen lidelse stopper behandling på en slik tilfeldig måte?
Det bevilges stadig til nye tilbud i somatisk medisin, men det samme gjelder ikke for økning i behandlingskapasitet i psykiatrien. Hvilket mål har helseministeren for dette?
Oppgradering av behandlingsutstyr: For urolige pasienter er «utstyret» egne avdelinger hvor pasienter skjermes fra andre, egne rom for isolering og belter for å kontrollere farlig adferd. «Utstyret» har nesten ikke endret seg siden det ble tatt i bruk og blir nedslitt av pasientenes uro og gir skremmende opplevelser med spor fra de som har vært der før.
Daglig har pasienter og pårørende kommentarer om at det ligner mer på fengsel enn sykehus. Dette er høyst uverdig. Fornying av «utstyret» defineres som oppussing og tar år å få bevilget.
Det er ingen krav fra helseministeren til hvordan slike avdelinger skal være. Det er heller ikke satt av midler til utvikling av nytt «utstyr».
Endret behandling av akuttpsykiatriske pasienter. Den nye tvangsreduksjonsloven legger opp til at frivillig behandling skal være prøvd før tvang på en helt annen måte enn i dag.
Hvis vi skal få til dette for akuttpsykiatriske pasienter så må det en stor faglig satsning til. På disse avdelingene har heller antall tvangsinnleggelser økt de siste årene og vold og skade av personell har gått opp. Vi vet ikke hvorfor. Men det må vi forstå for å få til en endring som gir bedre behandling og en trygg arbeidsplass.
Antall senger i akuttpsykiatriske avdelinger er redusert på bekostning av distriktspsykiatriske senger. Men det kan se ut som at denne oppbyggingen ikke kommer de aller sykeste pasientene til gode.
Akutt behandling i andre medisinske disipliner har høy prioritet og utvikles stadig. Det er viktig at dette også skjer i psykiatrien. Helseministeren må også her satse for at den nye loven ikke skal føre til et dårligere tilbud for de akutt syke.
De som er svært syke lenge. Fortsatt er mange av disse pasientene kasteballer frem og tilbake i ulike tilbud eller står på venteliste i måneder før de får den beste behandlingen. Det er påpekt utallige ganger, men er fortsatt like uverdig. Først og fremst mangler det tilbud og tilbud koster penger.
Kjære helseminister: det er dessverre ikke mye «gyllenhet» å se frem til for utvikling av det psykiatriske behandlingstilbudet med det budsjettet som nå er lagt frem.