Barnehageskrømtet er på banen igjen. Før har det vært pensjonistene Torill Skard og Gro Nylander. Nå har de fått følge av nok et par pensjonister, psykolog Sissel Unger og psykiater John Downing. At de ikke følger med i timen, får så være. At Dagsavisen helt uten kildekritikk slår opp over to sider at «Det er uforsvarlig å sende ettåringer i barnehagen», er langt verre.
Barnehager av høy kvalitet spiller en stor rolle i å forebygge psykiske helseproblemer. Verdens største og beste studie av virkningen av barnehager på psykisk helse er norsk. Her fulgte Zachrisson & Dearing (2015) psykisk helse hos over 75 000 barn fra de var i snitt halvannet år gamle i tre år fremover. Resultatene viser at angst og depresjon øker blant barn i lavinntektsfamilier når familien får økonomiske vansker. Men ikke hvis barna går i barnehage som følger norske normer og regler. Tilsvarende mønster så de også om barna skiftet omsorgsordning fra hjemmepass til barnehage eller omvendt.
Det tyder på at norske barnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot psykiske plager i vanskelige økonomiske tider for familien. Det er et svært viktig resultat fordi tidlige symptomer på psykiske plager er en betydelig risikofaktor for senere utvikling av psykiske lidelser.
Gode barnehager reduserer også mange andre risikofaktorer for psykiske helseplager. Sammenlignet med hjemmepass, gir barnehagedeltakelse svært gunstige effekter på kognitive ferdigheter som IQ, språk, motorikk, skolemodenhet og ferdighetstester. Men også på såkalte ikke-kognitive ferdigheter som bedre helse, sosial og emosjonell modenhet, hyperaktivitet og aggressiv atferd. Det konkluderer i hvert fall Boca mfl. med i sin litteraturoppsummering fra 2017. Gode barnehager reduserer dessuten sen språkutvikling i både høy- og lavrisikogrupper, styrker kognitiv utvikling, reseptiv og ekspressiv språkutvikling og matematiske ferdigheter. Alt dette kan motvirke sosial utelukkelse som er en kraftig risikofaktor for å utvikle vanlige psykiske plager blant barn. De positive virkningene ser ut til å være langvarige. Barn som har gått i barnehage, tar som voksne oftere høyere utdanning, blir oftere sysselsatt og bruker mindre sosiale tjenester, justert for sosial bakgrunn, skal vi tro Statistisk sentralbyrås store studie.
Barnehager av høy kvalitet viser entydig positive virkninger på bred basis og alder ved oppstart er av liten betydning for utfallene. Det viser Van Huizen & Plantengas (2018) ferske metaanalyse av 30 studier av barnehage som et universelt tiltak fra tidlig barndom til utdanning og inntekt i voksen alder. I likhet med Norge, har Frankrike en nasjonal, universell ordning med subsidierte høykvalitetsbarnehager, selv om dekningsgraden er svakere. I en ny studie av 1428 barn der, knyttet Gomajee mfl. (2018) emosjonelle symptomer ved 3 ½, 5 og 8 år til hva slags omsorgsordninger barna hadde hatt de første tre leveårene: barnehage, profesjonell barnepasser (childminder) eller hjemmepass. Resultatene viser at barn som hadde gått i barnehage før treårsalder hadde 65 prosent lavere risiko for å utvikle emosjonelle symptomer, 69 prosent lavere risiko for å ha problemer i vennskapsforhold og 50 prosent lavere risiko for å ha svak prososial atferd sammenlignet med dem som ble passet hjemme. Best beskyttelse hadde barn som hadde gått ett år eller mer i barnehage før fylte tre år. Konklusjon: Tidlig deltakelse i høykvalitetsbarnehager beskytter barn mot emosjonelle helseplager, herunder forhøyede nivåer av depresjon og angst.
Hva ved barnehagen er det som virker slik? Melhuish mfl.s (2015) litteraturgjennomgang konkluderer at kvaliteten i forholdet mellom barn og voksen avgjør. En metaanalyse viser at kvaliteten i samhandlingen er avhengig av antallet barn per voksen (Vermeer mfl., 2016). Få barn per voksen gir bedre kvalitet. I Folkehelseinstituttets store tverrsnittsundersøkelse (målinger på ett tidspunkt) er forholdet mellom barn og voksen den faktoren som har sterkest sammenheng med barnets psykiske helse (Engvik mfl., 2014).
En fersk rapport fra SOL-studien i Folkehelseinstituttet topper dette. De fulgte 5194 barn fra de var fem år og gikk i barnehagen til de var åtte og gikk i tredje klasse på skolen. Langt de fleste begynte da de var ett år gamle. Resultatene viser at nærhet mellom barn og voksen i barnehagen henger sammen med både bedre psykisk helse i skolealder og bedre skoleresultater tre år senere. Konflikt mellom barn og voksen i barnehagen er knyttet til dårligere psykisk helse og svakere skoleferdigheter. Skulle disse sammenhengene vise seg å være kausale slik at det er barnehageansattes atferd som påvirker kvaliteten i forholdet, kan systematisk veiledning av barnehageansatte være det neste grepet for å styrke norske barnehagers psykisk helsefremmende kvaliteter (Folkehelseinstituttet, 2019).
Allment ser effektene i studiene ut til å være sterkest blant barn fra lavinntektsfamilier. Dermed har barnehagene også en sosialt utjevnende virkning. Barn blir ikke i samme grad som før avhengig av foreldrenes bosted, utdannings- og inntektsnivå. Sibley mfl.s (2015) undersøkelser tyder på av effektene optimaliseres når høykvalitetsbarnehager gjøres tilgjengelige for alle barn, uavhengig av familiens økonomiske status og utdanning. Gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier eller gratis barnehage for alle er derfor et viktig psykisk helse-fremmende tiltak.
Barnehageutbyggingen i Norge var først motivert av å økt sysselsetting og kvinnefrigjøring. I dag er motiveringen endret: Barnehager er best for barn! Professor Lars Smith har rett. Barnehagene er kommet for å bli også for 1-2-åringene. Utfordringen nå, er å gjøre barnehagene enda mere psykisk helsefremmende. Så får pensjonistene få holde på med sitt. Men Dagsavisen må skjerpe seg.
Referanser til denne artikkelen finnes på https://psykologisk.no/2019/04/kan-vi-forebygge-depresjon/