Du tar vel en spøk?
Av Audun Kjus, folklorist/etnolog/kulturhistoriker
Fysiske og verbale utfall som kan tolkes både som spøk og alvor går jeg ut fra at de fleste husker fra oppveksten. Forskning har vist at mange barn som utsettes for slike angrep selv velger å forklare dem som spøk. Å bli utsatt for trakassering er pinlig. Det er alltid offeret som skammer seg.
Vi er ikke i skolegården lenger og bøllene er blitt ministere. Finansminister Siv Jensen har flere ganger demonstrert at hun mener denne formen for dobbeltkommunikasjon er et utmerket politisk uttrykksmiddel. Når hun kler seg ut som Pocahontas eller truer med å knuse sosialister, sørger hun alltid for retrettmuligheter. De som ønsker, kan se det som ekte utfall mot virkelige eller innbilte politiske motstandere. Samtidig kan utfallene forsvares som spøkefulle framstøt som kler av de urimelig humørløse og lettkrenkede antirasistene, venstreradikalerne, feministene etc.
Justisminister Jøran Kallmyr føler seg dypt krenket fordi noen har hentet frem og misforstått episoden da oslogrenen av Fremskrittspartiets ungdom i 2001 fant på en artig vri for å kunne publisere en nazi-ørn og lenker til en høyreekstrem forening i et nettoppslag om innvandringspolitikk. Som jurist bør Kallmyr vite at i norsk rettskultur er forsøk på omgåelse også å betrakte som lovbrudd.
Er det ikke et mønster i Fremskrittspartiets spøkefulle utfall? Går ikke disse spøkene alltid ut over noen – som selv helst skal holde kjeft og ta det med godt humør? Jeg vil ikke gå med på at dette er uskyldig moro før noen kan vise eksempler på at Fremskrittspartiets ledere også frivillig og utvetydig tar avstand fra høyreekstremt politisk hat.
----
Naturen bør ha en pris
Av Ingeborg Briseid Kraft, leder i Nordre Aker Venstre og nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg
Når det gis grønt signal for å bygge et vindkraftanlegg vet man hva inntektene blir, men belastningen på naturen teller ikke med på utgiftssiden.
Turister valfarter til Norge for å oppleve urørt natur. Urørt natur er viktig for folkehelsen, biologisk mangfold og den nasjonale kulturarven. Det er en vanlig oppfatning at Norge har store, sammenhengende områder uten menneskelige inngrep. Sannheten er at det finnes langt mindre urørt natur i dag enn for bare noen tiår siden. Det som er igjen er under stadig press.
Norge må utvikle en metode for prissetting av natur slik at bare de mest lønnsomme vindkraftprosjektene blir realisert. Det er vanskelig, men mulig, og Norge har både ressursene og kunnskapen som skal til. Hvis det å ødelegge urørt natur blir en kostnad, vil fornybar energi som ikke medfører store naturinngrep, slik som jordvarme og havvind, bli en reell konkurrent til vann- og vindkraft.
Kan vi ikke bare bestemme oss for å verne det som er igjen av urørt natur? Det ville selvsagt vært det enkleste, men vi ser gang på gang at det ikke finnes tilstrekkelig politisk vilje til å sette natur foran næringsutvikling. Derfor må vi finne på noe annet.
R.I.P. Nye Meninger
Av Reidar Kaarbø, redaktør av hvamenerpartiene.com
Han var allsidig, forunderlig, av og til skarp i kantene, av og til poetisk og sjelden hadde han behov for å bli moderert. Nyemeninger var ensom figur i en medieverden der all debatt er redaktørstyrt. For NRK betyr det at man er nøye på hvem man gir mikrofonen til. For NRK har det betydd at enkelte sider av saker aldri har blitt belyst. Nå når Nyemeninger har gått bort, er det grunn til å tro at det samme kan skje i Dagsavisen, debatten blir stuerein og kjedelig og kanskje som i NRK «half news».
Nyemeninger var en viktig mellomstasjon mellom de etablerte og de alternative. Men viktigst var inkluderingen av alle nye meninger. Debatten i kjølvannet av meningene var aldri særlig heftig. Innleggene forsvant ofte fortere enn leserne rakk å få dem med seg, men vi vet at enkelte politikere fulgte med. Det er slettes ikke sikkert at de likte det de så.
Hvor mange som ønsket Nyemeninger av veien får vi aldri vite. Men det er all grunn til å tro at i disse tider med «mediehygiene» ble han sett på som en gammel boms i byen, litt illeluktende, litt usympatisk, litt provoserende der han bommet penger til en øl, han var gjerne en som vi gikk en liten bue rundt.
Vi vil ikke ha slike folk i gatene våre. Derfor renser vi dem ut og flytter dem vekk slik at vi andre kan få gå i fred og nyte samfunnets fortreffelighet og være snille med hverandre.
Nå er Nyemeninger gravlagt i stillhet, uventet og brått. Vi savner ham allerede, men verden skal nok gå videre uten ham. Hvor mye Dagsavisen vil tape av lesere og annonseinntekter vites ikke, men det er grunn til å tro at alternative medier som Steigan.no vil ta over noe av oppmerksomheten.
R.I.P Nyemeninger!
Du var en av de siste. Takk for det du har betydd for så mange, så lenge!
Takk til alle dem som hegnet om deg!
